Uke 1- Kristiansand - Måløy


6.april

Like etter påske kom "Skarv" ut fra vinterdvale. De siste dagene har vært svært hektiske med jobb og klargjøring til tur. Og paradoksalt; da båten i dag den 6. april skulle prøvekjøres så kunne jeg ikke finne nøkkelen. Etter at den innfant seg skulle ting og
tang sjekkes, og da jeg skulle skifte viftereima fant jeg ut at dynamoen hang "på halv åtte", og slik har den hengt en stund! Da ingen kunne hjelpe meg var det bare å finne frem sveiseapparatet, og etter denne lille web-oppdateringen skal jeg ned å sjekke resultatet


Bagasjen er snart pakket

6.april kl. 23.59.
Da ble det ikke avgang denne dagen. Like mye fordi det blåser kuling i havna, fjellovergangene er stengt, og ferjene er innstilt. Så da forsetter jeg å sjekke GPS mot PC, printeren i båten, kjøleskapet, de nye batteriene, det nyvaska sengetøyet (takk, Kari for klargjøring av båten).

Ellers takk for mange hilsener på veien. Jeg har frabedt meg avskjedskomite - da kjører jeg sikkert rett i moloen. Derimot meil og SMS underveis. Skal forsøke å finne nettverk underveis.

I morgen den 7. april er jeg kanskje utenfor Lindesnes mens KOLON-gruppa spiller på Nordkapp !! Vi får se.

Og, forresten, sykkelbildet med bagasje lyver litt; jeg har kjørt ned 8 billass i båten, og alt er forsvunnet inn i skott og skuffer.
Og jeg har husket "øyeskylleglasset" - viktig dersom man får et rusk i øyet - når man er alene på sjøen.


7.april k. 12.00
Det ER kaldt på beina i båt, i alle fall når det blåser kuling inne i havna, og du har glemt ullteppe på beina. Men en madrass å stå på hjelper

7.april kl. 17.00
Endelig avgang fra LA (Langfeldts allmenning i Kristiansand). Merkelig hvordan kontorarbeid, etterspørsel og hastesaker dukker opp når man tror man har ryddet skrivepulten, tømt søppelbøtta og gitt nøkkelen til Hege som vil sørge for å tømme KOLONs faks og postboks.

Da jeg endelig kom meg i båten luktet det diesel. Ikke særlig hyggelig, spesielt ikke når det renner ut av dieseltanken.
Etter en halv times tid så lekkasjen ut til å være tettet. Jeg leverte nøkler, bil og postla de siste konvoluttene, og spaserte til båten. Lot motoren gå mens jeg ryddet etter diesel-lekkasjen, og så var jeg på tur.

Med alle tilgjengelige instrumenter:

7.april kl. 19.00
Det var meldt tidvis kuling og regn, men jeg passerte like på yttersiden av været. Og utenfor Tregde så det slik ut:

7.april kl. 19.15
Ettermiddagen ble hektisk med besvaring av SMS i nord og syd, men det ble tid til en "Tor Sverre-kaffekopp" selv om min kopp ikke er Tor Sverres kombinerte "termos-stekepanne-variant". Men innholdet 50/50 med kaffe/melk/diesel, det siste er kun en smakstilsetting.

 

7.april kl. 21.00
Kari var på vei hjem fra Oslo og meldte fra at jeg måtte legge til havn før det ble mørkt, og dermed ble valgte lett - "Bergers brygge" hos Emil Otto i Svinør.

Dette bildet fikk jeg fra Thomas (sommeren 2004) og bak den nydelige båten ligger min fars barndomshjem, og hvor jeg bodde og hadde rommet mitt over den hvite døra. Svinør er et uberørt sted. Litt rart å ha ei øy med 30 hus helt for seg selv. Det lyser fra både vindu og utelykter, men det er INGEN her.

Men det som var enda mer skummelt var da jeg skulle stoppe motoren. Jeg ønsket å sjekke evt. lekasjer før jeg skrudde av, og plutselig oppdaget jeg et hull på størrelse med en fem-krone - rett inn i motoren. Innenfor beveget motoren seg..... hadde dette hullet alltid vært der?

Ok, så blir det nok en urolig natt med tanker om motorproblem..før jeg får ringt engelen, Einar, på Navigare. Han må kunne svare på om jeg har mistet et lokk eller noe annet.


8.april kl. 09.00

Det var meldt kuling, men jeg tok en tur ut mot Lindesnes for å se hvordan været var. Og der var der ingen, ja utenom tyske fiskere
da - i hopetall.

Så jeg fortsatte. Hadde ringt motorfabrikken, som fortalte at det nye hullet i motoren som jeg fant og drømte om - skulle være
der, det var ikke farlig, men det manglet nok en liten plastpropp slik at jeg ikke mister stekespaden ned i der - dersom luka skulle
være tatt av under matlagingen !

Vindmøllene på Lindesnes stod stille. Dønningene var store, men jevne og behagelige. Og plutselig:


- var jeg rundt det sydligste landpunkt i Norge.

Hadde tenkt å spise frokost i

Seli på vestsiden av Lindesnes, men der var det heller ingen folk.


Ikke i Korshavn heller. Radioen meldte ekstra sterk stiv kuling, så jeg dro inn til Farsund:


Her selger de kake på brygga (Napoleon til høyre, gulrotkake til venstre, gratis havn, dusj og jammen
fikk jeg inn et trådløst nettverk også. Slik går no dagane. - Jeg og tyske fiskere i Yellow Boats


8.april kl. 21.00
I Farsund var det et, noe dårlig, men brukbart, trådløst nett Så i denne kulingen ble det 6 effektive timer med kontorarbeid,
MSN og SMS, GPS, GSM,BIFF, XLR og.. tja litt av et stress å dra på båttur

Men så kom jeg på at jeg skulle øve, så da var det vel bare å begynne. Har egentlig aldri øvd på å spille bass. men før det måtte
jeg lære meg å bruke digitalapparatets fjernutløser.

Ja, dere må ikke tro det kommer så mye oppdateringer hver dag Men gjestehavna i Farsund kan anbefales. Bakeri og dusj innen 4
meter


9.april kl. 09.00
Det var meldt kuling utenfor Lista, men det så stillere ut, og igjen tok jeg en prøvetur. Skulle fylle diesel uansett. Sola skinte, og sjøen var full av norske fiskebåter, nesten så en måtte kjøre i sikksakk i denne kulingen. Litt sjø, men den kom forfra så det gjorde mindre vondt enn vi her kjent på Kvåsefjorden.

Men da jeg hadde passert Lista fyr begynte motoren å småfuske, ikke sånn at jeg ville ha hørt om jeg stod med hodet over luka, men hørte det når jeg var nede for å fylle kaffekoppen. DET VAR INGEN GOD FØLELSE. Heldigvis var jeg langt fra land så faren var aldri lenger unna enn at redningsskjøita "Ægir" ville rekke frem fra Farsund, hvor jeg registrerte den lå ved havn.

Jeg holdt stø kurs mot Hidra og kl. 12.00 kunne jeg trekke pusten inne på bukta ved Rassvåg. En telefon til Navigare bekreftet det jeg hadde håpet; at det er litt rusk i systemet,men motoren ville uansett holdt seg levende på lavt turtall.

Kan ikke si at jeg ikke var litt redd - og svett.

Jeg fortsatte gjennom idylliske Hidra-kanalen og fortøyde i Kirkehamn hvor det var flott sol, fin brygge og folk om jeg
ville ha behov for det.

Så kulte jeg helt ned, spiste, ryddet, hentet frem verktøyet, arbeidsdressen og begynte. Og med sola i ryggen ble det en drømmejobb - i stedet for å skulle slite med dette i høye dønninger. Nå er håpet at diesel-tilførselen er så god som ny. Jeg får i alle fall en stadig tryggere båt etter som gamle skavanker utbedres. Det jeg fant i slangen kan karakteriseres som på størrelsen med "lommerusk". Så lite skal til.

Det var godt å sette seg ned med data-ting etterpå. Ingen klarer å hjelpe meg med å få linket GPSen til C-map hverken på den nye eller gml. PCen, men jeg kan jo ikke gi helt opp ennå. Innspill mottaes med takk



10.april kl 10.50
Startet fra Hidra kl. 08.00, det var veldig smult inne på havna, men det sier mer om havna enn hvordan det var ute. Jeg la meg i en trygg kurs for å sjekke ut om motoren var blitt frisk, og til nå har den ikke fusket - tross brå, store bølger.

Hadde ikke lyst å fortsette i denne sjøen og satte kursen mot Tele (nei, Øistein, her var det ikke mye Tele-dekning på telefonen, så her kunne jeg jo ikke bli værende)

Men Tele har betydning for min lesning. Under krigen foregikk en meget dramatisk militær aksjon med utgangspunkt i landsettingen av 41 soldater i den bortgjemte kulpen, Tele. Les TANKER.

Etter å ha ligget på svai fortsatte turen ut gjennom brenningene fra Tele, passerte Jøssingfjord og endte opp i Rekefjord. Her luktet det ikke mye reker selv om alle hadde gått og lagt seg. Ikke et eneste menneske, men så er jo klokka bare 10.50. Ja, utenom en enslig fisker som satt uforstyrret ute i de høye bølgene med snadda i munnen og ventet på rekelukt. (Ja, pluss et par Yellow-boats
med tyske fiskere som faktisk hadde med seg flytevester som jeg skimtet i bunnen av båten)

Rekefjord er endeplass for den tidligere omtalte militæraksjonen ved navn "Carhampton". For her kapret de rutebåten "Tromøysund" ved Dampskipskaien hvor jeg nå ligger. Aksjonen som nærmest i utgangspunktet hadde dårlige odds endte med at båten ble skutt i senk av tyske fly den 1. mars 1943 ute i Skagerak etter at båten forlot Rekefjord.

10. april kl. 22.18
Jeg er nok fortsatt, eh, litt utålmodig fyr på sjøen for da jeg hadde vandret Rekefjord på tvers, fikset strøm til PCen på bordet og lest halve boka til Ragner Kvams jordomseiling syntes jeg vinden løyet kraftig. Kunne værdamene tatt feil, hadde de vært på fest kanskje, og sprutet det litt mye på silkestrømpene slik at de meldte kuling og MYE regn. Jeg pakket sammen kontorarbeidet, Rekefjord: been there done that, men ute var sjøen like høy SÅ JEG SNUDDE, dvs jeg satte kursen litt lenger tilbake til Sokndalsstrand. Her var en flott molo med god utsikt til havet, men heller ikke i byggefeltet her hadde folk fått installert trådløse rutere.

Regnet fosser ned - ute. Inne skinner det i PC-skjermen, og jeg er klar for køya. En Bergensfyr tipset meg om at 2 kalesjer er 3 ganger bedre enn 1. Og siden vi har 2 kalesjer så har jeg det helt tørt.

11. april kl. 15.15

Gamlingen i det naturskjønne Sokndalsstrand viste meg først noen bilder av en storm i februar hvor hele bygda ble fylt opp av sjøvann, deretter ønsket ham meg lykke til; "I dag er det fint til Egersund" Etter å ha sett meg litt omkring satt jeg avgårde
mot Egeruns for andre gang, og igjen syntes jeg det ble formye stampesjø så jeg returnerte til Rekefjord hvor jeg var dagen før. Haiket til Hauge og provianterte for et par dager. 3 kms gåtur med sekk (omtrent som på ski over Hardanger) var jeg tilbake i båten.

Dvs middag og web før jeg gikk. To søte damer i Sokndal kommune lånte meg en nett-kabel og dermed strømmet 100 mail inn -mest tilbud om viagra.

11.april kl. 19.30
Det gikk en motorbåt ut fra Rekefjord. Jeg fulgte etter. Bølgene var store, men veldig jevne og uten skarpe kanter. Kysten fra Rekefjord til Egersund er uten hull, kun høye fjell, ingen skjær eller skjærgård. Begynner å bli kvitt den knugende følelsen utenfor Lista da et ørlite rusk i dieselrøret fikk motoren til å putre. På denne turen oppstod en ekkel, liten skarp knirkelyd. Jeg forsøkte å lokalisere med ørene mens jeg holdt skuta på rett kurs. Etter lenge oppdaget jeg at radioen stod på veldig lavt, og høye kvinnestemmer var bare det eneste som trengte seg frem, men det var ikke nok å dempe lydene. Til slutt; har visst det før, den forbannede rista i stekeovnen fikk det til å høre som om motoren manglet olje.

 

Men han visste nok hva han gjorde, snekkefyren, da han valgte tidspunkt. Her i gjestehavna får jeg inn et svakt nettverk + 4 sikrede fra bedriftene rundt her. Her er det mye fiskeindustri. Redningsskjøita ligger trygt rett ved siden av. Kari har akkurat sendt en SMS om mindre vind og fint vær til helga. Jeg har igjen det verste strekket, Egersund - Tananger. Men nå, pølse i brød i en by.


12.april kl. 09.00
Det var meldt stiv kuling og dagen innbød ikke til langfart over Jærens rev så jeg begynte med dagens kontorarbeid. Så lenge man
har 220v....

12.april kl. 11.00
Og så ble jeg tipset om et verksted som førte Yanmar dieselfilter, og jeg kunne trenge det i reserve. Hyggelig mann spurte hvor grovfiltret til dieselslangen satt, og ærlig måtte jeg innrømme at slik hadde jeg hverken sett eller hørt om. Så snill mann anbefalte et dobbelt filter hvor man kan raskt skifte over fra det ene til det andre når det skjer...

Aldri før har 998,- gjort så godt for magefølelsen, spesielt når ingen båt blir anbefalt å forlate havna uten et slikt filter, i alle fall ikke Yanmar, sa mannen. En diesel-luktende selvhjulpende arbeids dag senere var jeg storfornøyd tilbake i:

Bavaria-town.
Jeg tror alle Bavaraia seilbåter som selges i Norge hører til i Egersund. Nå har jeg akkurat samme følelse som fjorårets seiltur i Kroatia hvor vi 40 mennesker fordelte oss på 5 Bavaria + en til (Sorry Britt husker ikke navnet på din nye båt).

Men, som dere ser, vi følte oss som en liten sildestim i Kroatia med bare 36 fot, her finnes knapt en over 36. Likevel føles de ganske
store. Og de fleste parkert med baugen mot brygga. En annen kultur, men her er også vann og strøm, men ingen boy som piper i fløita - som når vi ankom i Kroatia. I denne vinden må man hjelpe seg selv. Godt at både Kari og redningsskjøita har meldt mindre vind i morgen.

12.april kl. 18.00

Snille folk på Grand hotell, Egersund gav meg en nettverkskabel...

Og deretter fant jeg en Statoil-stasjon, så ei pølse og noen minutter senere har jeg til og med fått sendt meil


13.april kl. 15.00
Stavanger, beklager, været var for fint til at jeg turde å stoppe. Men på samme måte som Egersund er ventested for å komme
nord så er Tananger det samme for å komme syd. Kl. 05.30 stevnet jeg utfra Egesund, to dager er nok, nå bør været ha lagt seg.

Nydelig vær, men høy sjø, så autopiloten måtte vente til vi nærmet oss Tananger. I motsening til seilbåt kan vi ikke bare
sette på autokjerringa og gå for å spise. her må det rattes over enhver bølgetopp ellers blir det uorden i bokhylla. I dag ville en annen lyd nesten ta livet av meg. Holdt motoren på å løsne? Men så var det dårlig SHIP SHAPE igjen, en kanelboks rullet frem og tilbake i bestikkskuffen.

Men når du først setter på autopiloten så sørg for at bassen ikke ligger over kompass-giveren, det skaper ikke rett kurs,
tvert i mot ville Skarv rett øst, inntil jeg skjønte at alt metallet i instrumentet skapte stor misvisning i kompasset.

Kongeskipet på sørlig kurs over Jæren
Nå skal jeg proviantere i Kopervik, forløpig lite tegn til sjørbuk.

Da jeg passerte Kvitsøysenderen var jeg rett og slett for langt unna Stavanger til at jeg kunne legge turen inn, surt om det er mere vind, tåke eller høy sjø imorgen. Må videre. Det gikk treigt rundt Jæren.

Hva gjør du når du bare har båtplass i et trafikkert Karmøysund med mye bølger, og kanskje holder på å innrede båten?
Jo, du heiser den halvveis opp i hagen på en hjemmelaget slipp


13.april kl. 22.00

Etter en lang deilig dag endte jeg plutselig opp i Mosterhavn på Bømlo. 12 timers gange + lunsj i Kopervik.


Haugesund er en eneste lang brygge. Her tror jeg alle skip i verden får plass.


Bloksen ble dramatisk kjent da Sleipner klarte å treffe denne fjellnappen midt i et stort hav.


Og samtidig passerte et liknende fartøy


Og endelig var jeg plutselig "innaskjærs" i den grad man føler det på vestlandet, men slutt på høye bølge. Autopilotkjerringa
kunne overta mens jeg leste i ettermiddags- solen - samtidig som folk kjører i kolonne like oppå fjellet her.


Her nede var det bare teknikken som regjerte


14.april
Dagen ble stort tilbrakt på Hardangerfjorden. Et flott sted for "Bavaria-folket" . Her kan man seile i dagevis i storslåtte
fjorder, fra tettsted til tettsted, historisk sus, høye fjell, alltid en brygge, vann og ofte strøm. Ingen havbølger

Jeg startet dagen med å legge an på denne kvinnen, men hun ventet nok på andre -med sitt stålblikk - i bronse.


Kvinnen ventet nok på å fylle amfiet i fjellet, på mange vis lik Fjærheia utanfor Grimstad, men dette lå midt i Mosterhamn. Skikkelig norsk feeling - i høst spilte de Les Miserables.

Det nærmeste jeg kom stålkvinnen fra Mosterhavn fra min egen dynelufting. Har lest første bind av "Nansens ferd over Nordpolen" - så det er viktig å lufte ut for evt. lus.

Melderskin 1426 moh ligger like over Baroniet i Rosendal. For 33 år siden skulle jeg bestige det fjellet, men det er en annen
historie. Viser heller noen hus i Rosendal:

Mange autopilot-timer senere nærmet jeg meg det punktet i januar 1895 da Nansen legger ut på sledeferd mot Nordpolen - i boka mi.

Da streiket autopiloten

Jeg forsøkte å lodde siden været var perfekt. Den hvite koblingen til høyre hadde brent og smeltet. Fy Simrad, dårlig lodding. Fikk det ikke til og venter på havn m/220V.

Dermed måtte jeg ratte selv resten av dagen, og når man passerer Vatlestraumen er det kanskje like godt å ikke stole på marinens kart. Forøvrig kjørte et lasteskip på grunn her dagen etter at jeg passerte.

Kunne minne om Varoddbroa, men under Sotrabroa klarte Mono og jeg å kjøre en oljetanker langt inn i en hage på Straume. Da kom læreren på kystskipperkurset inn i radarsimulatoren og ropte "Reset maskinen". Tenk om det hadde vært så enkelt i virkeligheten?

Og til slutt fortøyde jeg ved Bryggen i Bergen by night. Og nå kan jeg skiftes i web-kameraet til BT. Det var første milepel!!!!!!


15.april kl 12.00

Og så var jeg innom Bergen. Mer er det vel ikke å si om det

15.april kl. 20.00

Det er snart "nytt på nytt", mitt TVprogram som jeg var litt lei meg for at jeg ikke fikk se, men så kom jeg på at jeg har TV med, så da er jo uka reddet.


Startet turen med et bilde av den flytende broa. Vi skal gjennom vei-kommune nr 1, Hordaland. På sørlandet vil vi aldri få slike
broanlegg og veistubber til enhver grend, dvs, vi HAR et slik bruspenn som avbildet. Da det avbildede spennet skulle fraktes på
lekter fra Østlandet til Bergen så oppdaget taubåten at brospennet hadde ramlet av lekteren utenfor Lillesand i løpet av natta.

Etter at jeg fikset autopiloten på Bryggen i B i morges (tja, det var vel derfor jeg glemte å gå i land der) så er atter lesekroken et
yndet sted. Nansen på polisen, bind II.

Fra seilernes rike, Hardangerfjorden; i går, gikk vi i dag over i motorbåtens rike

"m/s Vestfrakt" kjørte akkurat litt fortere enn meg, men leverte samtidig varer på noen minutters liggetid slik at jeg tok den igjen.
Dermed ble jeg geleidet gjennom Øygarden, strilelandet nord for Bergen, ikke for seilbåter, lange trange sund, lagvis. Skjønner at disse folka har raske motorbåter. Tross alle broene så må du kjøre mange mil for å krysse det samme området med bil.


Og siden tørken var upåklagelig fikk omsider ullskjorta en omgang etter dagers nervøs svette utafor Listalandet. Utenom føttene er jeg stort sett like varm på overkroppen som Fritjof Nansen ombord i "Fram".

Ligger godt fortøid i den vestligste kommunen i Norge, Solund, i Hardbakke gjestehavn. For å få sirkulasjon i beina tok jeg en rask gåtur og her opplevde jeg alt på stell, skole, barnehage, veier, brannstasjon, bussgarasje osv. Ser helt nytt ut. Ja, til Flekkerøy som 2 egne kommuner.


 

16.april kl. 06.00
En stille flott solfylt morgen, med dundrende hodepine og sår hals. Skulle nesten tro man hadde vært på rangel, men i god Fritjof Nansens ånd så fører ikke dette skipet heller alkohol , iflg Fritjof ga det best miljø (akkurat nå kan det ikke bli mer mistrøstig) , men de kunne røke så mye de ville, men heller i det er skylden i min sår hals. Derimot, diesel-lukt.

Når man sitter på kvelden ved PC så er det en viss varme/lukt-effekt i motoren etter 7 timers gange. Tror ikke Kari liker den lukta, men jeg synes den er OK. Men etterhvert merker jeg at denne er lukta av ny, ren diesel. Så er det av med lukene igjen, og der, lekkasje rundt mitt nye diesel-grovfilter, ikke mer en en kopp, men jobben må gjøres om igjen på den ene slangen

Det er bare heeeeeeelt nydelig, Langsgående fjorder fra Sognefjorden og nordover. Veldig bra med digitale kart. Da vet vi jo hvor vi er for her er det et nett av øyer.

Hurtigruta "Finnmarken" blir liten i forhold til "Norskehesten", 420 m.o.h.


Alle i Florø hadde bestemt seg for å nyte sol, men jeg måtte fikse det andre dieselrøret. Og etter diesellekasjen i går kveld ble jeg
forkjølet, så nå tåler jeg hverken sol eller vind. Må videre til Måløy. I Morgen er det styrke 2 fralandsvind rundt Stadt.

Tåler ikke sol, ikke lukt, ikke vind, og ute er det storslått

I alle fall det jeg kan se gjennom takluka. Fjordene er lange, og autopilotkjerringa gjør jobben. Innsiden av Bremnesøya er som Tromøysundet, bare4 ganger så lang og 4 ganger så bred, og foreløpig ingen feite 40-åringer som bryter frem i 50 fot. Så jeg
koser meg i Karis sete med teppe, te og en liten dupp med klokka på 5 minutter.

Dette fikk meg til å tenke Kroatia-ferien, høye fjell som ender rett i vann, men her er det ingen som har beplantet disse etasjene, slik som Kroatia. Her har snaut noen satt sine ben noen gang. Og så er det 450 meter dypt under meg. Kjipt å miste nøkkelen, lommeboka, mobilen - tvangstankene overstrømmer i slike dyp.


Noen har etterlyst bider av det fine, men kameraet mitt er nok ikke bra nok. Rart det der, lett å ta bilder av det negative, diesellekkasje osv, men forsøk å ta bilder av en vellykket fest? Hva setter du fokus på da? Her er det vannvittig høyt og taggete på toppen.

Men det bryr ikke snekkemannen seg om. Han så meg ikke engang, bare opptatt av fisken sin.

Så nærmer jeg meg Stadt, skal overnatte i Måløy, men orket ikke ta bilder i kveld. Erter, kjøtt og flesk og deretter rett til sengs, og dere kan skifte til ny side.