Uke 5 - Ibstad - Smøla.


5.mai kl. 11.00 - Jeg starter på min 5. uke på sjøen

Skyene henger fast i fjelltoppene, men havet er blikkstille og de lokale båtfolkene er på sjøen.

Men før jeg dro kom Tor Arvid på besøk. Vi hadde en hyggelig prat om lokale forhold, forholdet mellom seilbåt/motorbåt, tyske fiskere osv. Han fortalte at den bakenforliggende fiskebåtkirkegården skulle ryddes, og at moloen rundt fritidsbåtene var et resultat av utgravingen av tunnellen mellom øyene. Og et nytt tilfang av tyske turister pågangsmot: På Svalbard kom en Nidelv snekke med litt ekstra drivstoff-kanner tøffende inn. Siste stikk fra Tor Arvid; nyt livet, det er nå du har det. Avgang Ibestad kl. 11.00.

Det gamle båtlivet med å dra båten inn i naustet er forbi. Alle steder har molo og flytebrygger, og du slipper å ta hensyn til flo og fjære. De gamle høye bryggene står som monument over en annen tid.Norwaybuss kjører i bakgrunnen. Men på langt hold er det ingen forskjell fra Nansens tid, men untak av alle mobilantennene som preger enhver fjelltopp. Uten dem hadde jeg skrevet postkort nå.

5.mai kl. 14.00

Farvel Troms. Passerer Tjeldsundet, Evenskjer og Fjelldal på vei inn i Nordland fylke. Fjell på alle kanter, bebyggelse langs alle strender. Rolige værforhold. Ikke spesielt spektakulært, men sikkkert veldig flott sted å bo.

Det er konfirmasjon - eller brylupp på Sandtorg hotell.

5.mai kl. 16.00

Jeg nærmer meg Lødingen. Tåka ligger tett ute i Vestfjorden. På tide å fiske middag

Ok, kylling i dag også. Kan noen forklare hvor ekkoloddet viser havet fullt av fisk i 8 knop, men så snart du ligger stille og kaster ut snøret så er vannet som dødehavet.

Lødingen har en flott havn

Men det regner, så da frister det mer med kylling enn tur i fyrlykta

Men snill gutt spiser opp all maten og vasker opp

5.mai kl. 18.00

Vestfjorden ligger helt blank med en antydning av dønninger. Bilferja mellom Lødingen og Bognes minner meg på at Vestfjorden og fortsettelsen inn i Ofotfjorden deler Norge ved Narvik. Du MÅ ta en bilferje for å komme nord. Avstanden inn til svenskegrensen er under ei mil. Det blir å ta farvel med den nordligste delen av landet. Malmtrafikken fra Kiruna via Narvik med tog og over på båt sier noe om viktigheten og grunnen til krigshandlinger i området.

Dette blir ei god arbeidsøkt ved PCen. Har endel forefallende arbeid etter kosedager i Tromsø.

Jeg er ferdig med Nansen og Amundsen, totalt 1528 sider. De siste kapitlene i Amundsens bok (den er skrevet i 1927 før han forsvant på leting etter Nobile) så kjemper han en kamp mot italiensk behov for å overta æren av å ha fløyet over Nordpolen. Den italienske føreren av luftskip som Amundsen hadde hyret for å fly luftskipet "Norge" gjør så mange skitne knep for å hevde seg selv og sitt land at alt hva jeg har sett av "Hotell Cæsar" og "Dynastiet" blir som paranteser å nevne. Mens dette er beinhard maktkamp.

Nå blir det 10-15 år frem i tid, til "Kjakan" /Gunnar Sønsterbys 24 kapitler.

5.mai kl. 21.00
Begynner å nærme meg Hamarøy, Knut Hamsuns rike.

6.mai kl. 08.00
Avgang Skutvik.

Evig liv. Etter noen korte hektiske år i tunnellanlegg på bulldozer ender de enorme bildekkene som i et evig liv som fendere langs fergekaiene.

Skutvik er en hektisk fergekai, og når varden viser til venstre - så kjører jeg tett til venstre, for her i nord er alltid så godt merket. Men i går kveld synes jeg et øyeblikk det var lite dybde på ekkoloddet. I dag morges var det fjære sjø, og da kan dere se hva som dukket opp til venstre.

Farvel Skutvik. Skydekke rundt fjelltoppene, men flatt hav og flott sikt.

I Bogen hentet jeg Inger som skulle haike til Bodø. Vi var enig om at det var Hegre og ikke Skarv.

Men Inger er lokalkjent på strekningen, og ramset opp navnene på fjellkjedene etterhvert som de dukket opp.

F.eks "Napoleon. Fjellet bak Inger - snudd 90 grader. Han hadde visst ingen hake.

Både måker og ørner slåss om fiskesloet.

Og denne gangen var det Hurtigruta "Trollfjord" som passerte i det vi nærmet oss Bodø.

6.mai kl. 18.00

Men, Bodø var ikke interessant i denne omgang. En svært opplevelsesrik kveld for meg skal fortkortes til en offisiell utgave. Den observante leser har tidligere lest at jeg tidvis går i min fars fortspor og leter opp steder har var som kystseiler på Norskekysten. På nordgående var jeg innom Inndyr i Gildeskål uten å få napp. Det eneste tipset var å besøke øyriket i Gildeskål, og da Inger, som haiker med til Bodø snappet opp dette satte vi kursen mot Nordarnøy hvor Tove og Oddvar har sitt sommerhus. Som gamle venner av Inger satt vi snart ved middagsbordet og etterpå ble jeg kjørt til stedets historiker, Johannes (78), et unikum av et aktivt menneske. Her kommer en liten collage:

Han holder på å visualisere den gamle havnen på øya - ute i haven. Hus, brygger og båter akkurat som i Legoland. Det gjenstår å få bassenget tett før han skal fylle vann.

I mens holder Johannes på å male bilder. Jeg klarte bare å ta bilder av et bittelite utvalg

Utover å bygge ut huset og skrive to bøker......
Men visste han noe om min far og 9.april 1940? Ikke umiddelbart, men så begynte vi å sammenholde opplysninger i almanakker og ren logistikk, og ved hans hjelp var vi deretter på vei til John og Paula som bodde et lite stykke unna. Jo, de hadde en gammel fetter som bodde på Tingvoll. Og det var ikke den Tingvoll i Møre og Romsdal som jeg har tolket. En rask telefon til fetter Dagfinn bekreftet jo at han husket godt som 12-åring at "Excelsior" lå fortøyd nedenfor huset. Båten hadde forlatt Bodø 9.april med flyktninger som ble evakuert til øyene i Gildeskål. Deretter gikk "Excelsior" i dekning på Tingvoll. Blink. I morgen skal vi innom Tingvoll for å ta bilder. Det skal ikke være lett å legge til fordi det er ingen brygge, og jeg har ikke tenkt å blåse opp redningsflåten for å komme inn.
Etterpå var det tid for en debrief hos Tove, Sonja og Oddvar. Takk til alle som har deltatt i kveldens etterretningsaksjon.


7.mai kl. 10.00

Først avskjed med Tove & Oddvar for hyggelig møte med Nordarnøy. Flytebrygga i bakgrunnen har de akkurat bygget. Uten disse kontaktene kunne jeg ikke gjøre neste trekk i dag.

Jeg hadde bestemt meg for ikke å oppsøke samme havn to ganger på denne turen, men Inndyr lå i leia og greit sted å likevel stikke innom for å handle mat. Øyeblikkelig dro jeg kjensel på en Kristiansandsbåt "Waare":

Anne og Hans er på jordomseiling langs Norskekysten, og det er ikke første gang de besøker nordlige trakter. Startet våren 2004 og hjemme igjen høsten 2005.

Men før det hadde gått 5 minutter hadde vi funnet en haug med koblinger og tilfeldigheter, hør her:
- Anne og Hans hadde heller ikke gått så langt denne dagen og gikk tilfeldig innom Inndyr for å handle.
- Båten heter "Waare" fordi de elsker Waare, naboøya til Svinør, min fars hjemsted, fineste sted på Sørlandet.
- De er venner av familien Kari&Arvid som jeg har slitt meg gjennom 50 cm bløtsnø over Hardangervidda en påskedag med dårlig vær.
- Deres båt het "Svinør" fordi de elsket Svinør, men også fordi familen Emil Otto eier nabohuset til min fars barndomshjem.
- Hans var tidligere tidligere kollega med min nye nabo Kenneth som bor 2,40 meter under oss.
- Anne er oppvokst i Fosnavåg, min mors naboøy.
- Som jentunge rodde hun til Skåtholmen og rappet tørrfisk fra min bestefar.
- Hun jobbet som telegrambud for min mors kjære kusine på Telegrafen og foreldrene var omgangsvenner med min onkel.
- Som gammel ansatt i Hennig Olsen forærte Hans oss den nye isen som var blitt produsert etter at han gikk over i pensjonistenes rekker.
Etter proviantering og hyggelig kaffebesøk dro vi i hver vår retning.

7.mai kl. 16.00
Etter en liten bomvei hvor jeg påstod hardnakket at Tingvoll lå på innersiden endte vi opp på Ingers forslag på yttersiden, og jeg ringte etter gårdsdagens tips til Dagfinn.
9.april 1940 lå min far i Bodø med fraktebåten "Excelsior". Den 13. april gikk flyalarmen og de tok med seg Bodøværinger som ble evakuert ut til øyene. Deretter kjørte de skuta inn på ei strand på Tingvoll og lå der til 1. juli inntil situasjonen i Norge var blitt stabil, og etter bombingen av Bodø 27. mai.


Her har denne kikkerten vært for 65 år siden

Dagfinn kunne som 12 -åring se tre karer som holdt på nede i båten. Akkurat her hvor jeg peker. Men hva gjorde de? De eneste tre månder i min fars almanakk er fullstendig tomme. Har de bare ligget i solsteken og ventet? Det kunne ikke Dagfinn fortelle mer om

7.mai kl. 17.00

Etter en rask middag, drivende utafor Loran-C -anlegget som er spent opp mellom to vannvittig høye fjell gikk ferden sydover til Halsa.
Her ventet Ailen med bil, og deretter bar det til Engabreen

Som er nederste del av Svartisen

7.mai kl. 22.00
Deretter var det farvel til damene for full bedekning, og så bar det utover havet - kontortid

Og ute skinte siste rest av sola, mens jeg klarte det kunststykket å koble den gamle GPSen mot den gamle PCen, igjen, så nå plotter jeg rett i det elektroniske kartet, og det er jo en ekstra sikkerhetsfaktor, dersom man blir for opptatt av web......



8.mai kl. 03.00


Ankomst Træna. Regn. Lyst. Litt snufsete og småforkjølet igjen. Fisketuristene sover og gleder seg veldig til morgen

8.mai kl. 10.00


Flere av rorbubeboerne visste tydelige tegn gjennom antrekket slips og hvit skjorte at de ikke skulle fiske.

Derimot var bygda klar for konfirmasjon.

Jeg snek meg først ned i havna for å ta bilde av polarsirkelen, kirka og fjellet bak.
Deretter inn på siste benk i den fulle kirka.

Så var det offisiell fotografering av presten sammen med de fem konfirmantene.

Og etter at fetter Tormod hadde gjort sine plikter i et stemningsfullt kirkerom kunne jeg vise meg frem og ta bilde av presten i full mundur. Saken var den at Tormod sendte meg en sms om at han var bortreist til Træna denne søndagen - dersom jeg var på retur. DET var en anledning for meg til å besøke vakre Træna og se fetter i aksjon. (Og her var det dessverre slutt på fotobatteriene og umulig å stille skrapt, synd)

Og en liten kurisotet. Organisten er fra tjukkeste London,og har bodd i kommunen i 10 år, og trives.

8.mai kl. 14.00

Mens han suser hjem på en time i skyssbåt så bruker vel jeg 3-4 timer innover til Helgeland og den største skjærgården i Norge. Og 8.mai er dagen jeg bruker til å begynne på "Kjakan- 24 kapitler fra krigen i Norge".

8.mai kl. 19.00
Jeg kom ikke lenger enn til Lovund. Hadde bare tenkt meg innom for å så en vakker bebyggelse, men så så jeg ei gjestebrygge - med strøm. Og før jeg visste ordet av det lå jeg under teppet - med ovnen på fullt -mens sola begynte å steike på kalesjen - og sov - men snufsepapir. Nå har den fordømte forkjølelsen - evt en ny - begynt igjen. Er det virkelig sånn at jeg ikke tåler sol. De, som evt kan se meg fra vinduet, lurer nok påhva slags blasert fyr det er som ikke vegrer bebyggelsen her et blikk, men legger seg til å sove og kikke inn i en PC. Men, men, det er mitt valg

Mottakelsen i Tromsø sitter ennå i kroppen, bokstavelig talt. Tab-X flaska til Kristine forfølger meg med sine pyntebånd sånn at jeg snubler og setter den fast i kjøleskapet. Nesten trist, men i dag satte jeg hardt mot hardt og drakk opp til middag. Det var alt fra agurk-nyhetsbyrået. Noen lurer kanskje på hvordan det er utenfor kalesjen? Ja, det lurer jeg på også.

9.mai kl. 10.00

Lovund var akkurat så vakkert som jeg synes jeg hadde sett gjennom dobbelt-kalesjevindu i går kveld, om enn noe klarere uten dobbelt salte plastvindu. Byggevirksomhet, turisme, rorbuer, en fuglekoloni av Lundefugler (fetter Sveinung orienterer), men den eneste krabaten som besøkte meg var denne lille saken (kanskje ikke slik man omtaler fugler, men mine kunnskaper stopper her. Legg merke til en litt ugredde fjæra på ryggen. Og igjen har Sveinung poengtert at det er ei Sothøne)

Siden JOKER ikke åpner butikkene før kl. 10.00 her heller så var det på tide å fyre opp Yanmaren.
(Nå synes jeg sjargongen begynner å bli skikkelig heit).

Enkelte har spurt meg via dette fantasiske tekstmeldingsystemet om hvordan det er å å fortøye alene, og som dere ser så tar jeg bare et tau og drar til....Legg forøvrig merke til kjølevannetsuttaket. Nei, jeg gjør følgende, som fungerer i 9 av 10 tilfeller. Det ligger ei fangeline fast fra baugen og bakover på babord side. Foran ved rekkverket kiler jeg fast ei blåse som jeg raskt hiver raskt ned i rett høyde - for flytebrygger. Når jeg nærmer meg - flytebrygga - henger jeg ut en fender bak og tauet bak henger også alltid der. Siden min båt reagerer best på babord side, går jeg opp langs brygga, gir gass bakover og stiger i land, med begge tau i handa og vips ligger båten fortøyd på 10 sekunder. Unntakene er altså når jeg blir lurt av strømmer jeg ikke visste om. Men det blir som i gamle dager før Hurtigruta fikk propeller i alle hjørner. Da kunne de gjerne forsøke å legge til kai både 3 og 5 ganger før de klarte det.
Fiskeskippere vil selvfølgelig le litt av min forsiktighet, men jeg kjører rundt i et velpolert møbel.

Det blir appelsin med masse C-vitamin til lunsj.

Gunnar Sønsterby, alias nr 24, må forlate landet, 2.april 1943.

Været er alledes nydelig.

Og Helgelandskysten er som et speil. Jeg kjører nå 3 mil lenger ute i havet enn på oppturen, mellom skjær og holmer, Gåsvær, Åsvær, Måsvær og godvær - hele dagen.

9.mai kl. 15.00
Vi sørlendinger trenger ikke dra hit. Vi har slik skjærgård, men untak at vår er mikroskopisk i størrelse. Men det stille vannet jeg beveger meg over i dag er sjelden hjemme. I løpet av 10 timers gangfart kommer jeg ikke til å oppleve noe som får den runde pennen til å bevege seg på bordet. Jeg beveger meg i en linje ca 2 mil fra fastlandet, og enda er det øyer utover mot åpent hav i 2 mil. Men samtidig hadde jeg ikke turt å bevege meg her alene, uten digitalkart. Det er veldig langrunt, fullt av skjær og øyer samtidig som føles langt til nærmeste holme. Begynner å nærme meg Vega.

På kartet ser store deler av Nordland ut som åpent hav, med noen øyer. I dag tenkte jeg også det, men dette havet er fullt av sånne langstrakte øyer, men enda flere skjær du ikke ser, så loggen min i dag viser slalomkjøring på "åpent hav". Hadde vi senket vannstanden med 20 meter ville Nordland ha blitt tre ganger størrre.


9.mai kl. 19.00


Jeg har opplevd et gjestfritt Nordnorge, et fantastisk landskap og så lurer jeg på alle disse "privat"-skiltene og småbåthavner med lås og slå. I Kristiansand ligger vår båt tilgjengelig for de fleste, men ingen rører den....
Det har vært en fantastisk dag med flatt hav frem til nå. Jeg nærmer meg fylkesgrensen til Nord-Trøndelag og ser øya Leka foran meg. Det begynner å skye over, og så begynte det å regne litt.

Er det ingen sjøkyndige som leser denne sida? Jeg fortalte i velvalgte setninger om hvordan jeg la babord side brygga,men alle illustrasjonsfoto var da tross alt styrbord siden. Hadde tenkt å speilvende bildet, men denne kjekke lille spruten ville ha avslørt meg for de som har sett båten. men Lovund var altså et av de stedene hvor jeg ikke klarte å holde båten pga strøm, måtte la den drive sin egen sjø, snu i strømmen og dermed for en sjelden gang legge til med styrbord side.

Ankomst Leka kl. 21.00


10.mai kl. 09.40

Det startet så fint- Sola skinte, og legge merke til at jeg paradoksalt nok har tatt bilde av roret i et veldig rent vann.

Så,midt i ferjeleia kommer bilferja til Leka fossende (bildet er tatt litt før det prekære). Og plutselig merker jeg at båten ikke vil lystre. Denne følelsen har jeg hatt før, på fiskebrygga i Kristiansand. For å komme unna den mest beferda leia sette jeg motoren i revers, det dummeste jeg gjorde i situasjonen. Roret var antagelig allerede nokså løst, og dermed snudde det seg på akslingen og kilte seg fast i propellen som selvfølgelig bråstoppet.
Ferja så situasjonen og klemte seg mellom land og meg, og ropte samtidig at "vi kommer ut og henter deg"
Jeg drev først mot en holme, men så dreide strømmen, og dermed lot jeg meg bare vente på

Karl Oddvar, lokal helt som egentlig hadde handverkere i huset,men fergemannskapene hadde bare beorderet han ut.

Han måtte selvfølgelig nødes noen fattige kroner, disse trønderne tror jeg har som innstilling "Hjelp og smil, og lykke til" .Så her ligger jeg kl. 09.35 og tenker at jeg vasker opp først,kler meg godt og så får vi se om jeg blir liggende her til jul.

10.mai kl. 10.00

Har vasket opp, ryddet vekk bak, iført meg skikkelig mekanikeroveralls, fått varme foran i båten og gjort klart våtdrakt og verktøy, pute til ømme knær.. Nå er jeg spent på hvordan det ser ut.

10.mai kl. 10.24

Det begynte selvfølgelig å regne da jeg var som mest klar. Fordømte oppvask. Men innearbeidet avslørte at splinten i roret ikke var primært brukket, men mest sannsynlig løsnet og beveget seg ut. Svoger John har allerede etterspurt adresse for julegaver; forøvrig : Poste Restante 794 LEKA, og postkontoret er like ved brygga. Karl Oddvar kunne også formidle at det står sykler til låns og at det er 2 km til butikken, så her kan jeg bli.

 

10.mai kl. 10.35

Så var jeg klar for utearbeid. Sola skinte opp og jeg rigget meg til med en madrass på brygga, og i samme øyeblikk begynte det å hagle. Så nå koker vannkanna mens jeg gjør klar for neste spurt; klarer jeg å skille roret fra propellen. Er propellen skadet? Har jeg med en til? Ja. Får jeg ned på her? Nei.

Dette er som et hvilket som helst bilverksted; 70% av reperasjons-tida går med til å taste på en PC.
Nå hagler det så sykt at jeg like godt kan ta meg tid til å legge ut bilder også

10.mai kl. 11.16

Ok, propellen står bom fast i roret. Jeg trenger ei stor rørtang for å få den løs. Da var det veldig dumt at snille Karl Oddvar allerede hadde reddet meg tll land fordi da vil Redningsskjøita ha flere tusen for å komme opp meg ei tang. Hadde jeg blitt flytende utafor hadde det vært endel av medlemsskapet..... Ferja kommer, jeg får forsøke der om å få låne.

10.mai kl. 11.31
Fikk låne, Kanskje ikke stor nok. Ferga ligger en time....

Hagl ligger fortsatt på benkeplata når jeg kommer tilbake.

10.mai kl. 11.45

Klarte å vri akslingen, roret er fritt, ser litt herpa ut, men tror det virker godt nok. Propellen ser uskadet ut. Sola skinner

og snart skal vi få en bilde at fergefolka. Skal bare bort å levere...
Men ennå gjenstår å få roret til å virke....

Arild er servicen selv, viser neste mulige slipp om jeg trenger det. Når han ikke står på broa på bilferga "Leka" kan jeg forvørig bli med på www.marinsafari.com om jeg ønsker en kjapp tur i stedet for mine 8 knop. Jeg lar meg i stedet imponere av den størrelsen denne ferga har i forhold til den nitti-graders svingen den gjør intil brygga

Og rett her ute lå jeg å veiva med hendene.

Men med instrumenter som Rikshospitalet svingte han behendig unna, selv om han hadde vært på land tildigere en gang - da ferga mista kraft på propellen. Ja, det kan altså skje de fineste innretninger. Han har i alle fall ingen ror å passe på, bare to propeller, omtrent som to påhengsmotorer, en i hver ende, på noen tusen hestekrefter. Etter dette er jeg mer klar for å finne splinten i roret enn å lete etter vikinggraver, selv om de er berømte på Leka, for nå pøsregner det igjen, men nå er det innearbeid som gjenstår.

10.mai kl. 14.47

Etter butikkrunde er jeg på vei igjen. Motoren sviver. Alt høres normalt ut. Blir litt følsom for bevegelser. Er det mer virbrasjon enn før? Eller er jeg overfølsom her jeg sitter nå. Prøver forskjellige steder i båten. Vibrasjonen kan skyldes at propellen er skadet, og det er ikke heldig. Men vanskelig å føle om det er mer enn før. Propellen har tross alt skjært rett inn i roret med fullkraft og full stopp, men kunne ikke se skader gjennom vannkikkerten.

10.mai kl. 23.00

Ankommet "Småværet", lita gjestebrygge med butikk. så på grensen mellom Sør-og Nord-Trøndelag som det går an å komme. Koblet til strøm og koser meg etter en spennede dag. På oppturen hadde jeg nettopp fått PC-brudd og kunne ikke plotte GPS i digitalkartet. Derfor valgte jeg Hurtigrute-veien over Folda - Utaskjærs.

Nå valgte jeg "innaskjærs", som betyr ei blindlei som er lang, lang, og noen havstykker som "Kvåsen". Forskjellen fra Sørlandet er selvfølgelig mangelen av ei kaksehytte på enhver øy, men fjellene ser ut som om du er på høyfjellet, ingen trær, brunt, spesielt. Har følelsen av å kjøre båt på Hardangervidda.

Og, jeg setter en tier på at de tre mannfolka som forvinner avgårde i fiskeutstyr kl. 23.00 i småkaldt duskregn er tyske turister. De er imponerende i sin fisketrang


11.mai kl. 08.00

Det første jeg måtte gjøre var å runde Buholmsråst fyr, det nedre utløpte til det berømte Folda. Og det er kanskje akurat her det er verst. Bildet er tatt noen minutter før bølgene økte til 3 meter. Neset er skikkelig skittent med skjær og båer.

Men tyske fiskere i all slags regnvær er snart like naturlig som stakene ved siden av.

Enhver dagsetappe jeg gjør på denne turen er verd en hel sommerferie i utforsking. Til sammenlikning er de lange dagsetappene som tilsvarende strekningen Kristiansand til Brevik. I dag ferdes jeg langs dette merkelige Fosenhalvøya. Her er ikke leia så bred som i Nordland, og jeg må gå omtrent i de samme fotsporene som på oppturen. Dette ubebodde høyfjellsområdet strekker seg mil etter mil, for plutselig å avsløre et lite fiskevær i en solvendt skråning innafor storhavet.

Det er merkbart grønnere enn på oppturen, og det blir grønnere dess lenger nedover Fosen jeg kommer. På oppturen hadde jeg nydelig vær. I dag er det sånn kontinuerlig "Kvåsen" i timesvis, sjøsprøyt over båten, litt vanskelig å treffe tastene på Pcen, blir mest stående for å ta neste bølge. men så finnes det noen perler med lunt vann innimellom.


Apropos reising. Jeg har med min bestefars almanakk for 1905. Her er det bl.a en reklame for jorda-rundt-reise, et tilbud med utgangspunkt f.eks i London, hvor du besøker samtlige kontinent med jernbane og båt, på 79 dager. Ferdig linet opp med priser og dato. 1905, jeg sier ikke mer

11.mai kl. 15.00


Endelig litt trafikk. Plutselig var vi tre i kø, men de forlot meg snart med sine 10-15 knop.

Tok av fra hovedleia og gikk ut mellom Frøya og Hitra. Her er det igjen et eldorado av øyer, og i alle fall mye gøyere enn å kjøre gjennom Trondheimsleia, hvor jeg sleit meg opp i 6 timer uten å vri på rattet. Nok en gang passerer "mitt" hurtigruteskip "Midnatsol" på nordgående. Det er noen dager siden jeg så ei hurtigrute nå.

Jeg passerer Trondheim på 8 mils avstand. Da er jeg ferdig med 75% av turen. Føler meg nesten hjemme.

Men hjemme følte jeg meg da jeg kom på yttersiden av Hitra. Tror ikke jeg tar med folk fra det strøket ut i Skippergada vår hjemme. Mye lignet på et moderne Lyngør, med brygger, vertshus, gjestbrygger.... Været er ikke så fint nå. Det har blåst om en vind.

11.mai kl. 23.00

Etter 12 timer var jeg ferdig med Sør-Trøndelag. Hadde faktisk glemt å stoppe, og plutselig var jeg i Møre og Romsdal. Men plutselig satte vinden inn for fullt, kuling da jeg nærmet meg flate Smøla. Det regnet ikke, bare vinden som overøste båten med vann hele tida.

Ikke ute grunn at det står en park med vindmøller her. Flatt land gir gjerne skittent hav, og jeg måtte kjøre i siksakk i en time før jeg kom i havn. Heldigvis hadde jeg vinden i mot da jeg nærmet med ei flytebygge, og det stod en hyggelig mann på flytebrygga som var nede for å se til fortøyngene til båten sin . Jeg måtte ta en ekstra runde for å legge ut fendere på den andre sida og båt "strøk" bortover vannflaten, og pga de nye ullbuksene fra Tromsø, som jeg hadde trukket utenpå, så løsnet den fine båtshaken og forsvant i vinden. Men jeg fikk møbelet i boks. Nå sitter jeg og hører vinden ule.