norskekysten har vært på tur i svensk innland
I mange år har vi hørt om Gøta kanal, uten helt å vite hva dette var.
28. juni 2006 var det på tide å finne ut hvor denne kanalen gikk. På min ekspedisjon til Bohuslãnkysten i april/mai valgte jeg å IKKE gå i slusene med "Skarv".
Men jeg tok et helt tilfeldig bilde:

Grunnen til dette bildet er ikke min interesse for gamle båter eller greske guder, men "moderne" musikkinstrumenter!
I 1984 kjøpte jeg en Roland synthesizer. Dette var den siste synth som ikke hadde den revolusjonerende digitale plattformen MIDI (musical instrument digital interface), en teknikk som har gjort musikkprogrammering til allemannseie. Siden har junior har lagt sin elsk på min "Juno", og jeg tok dette bildet 1.mai for å sende til Simen. Magne Furuholmen i "Aha" brukte 2 "Juno"på sine første turnéer på 80-tallet.
Kari fikk se bildet av "Juno". Dermed var det gjort: Vi sjekket hjemmesiden til Gøta kanal og bestilte kanaltur samme natt.


Vi valgte retningen Stockholm-Gøteborg, og da fikk vi en kveld i Sveriges hovedstad og Gamla Stan på kjøpet.
Stockholmsskjærgården begynner midt i sentrum. Dagen etter lå "Juno" klar ved Knugens slott.


Skipper og crew tok i mot på rød løper, og kofferten stod plutselig utenfor lugaren.


Den fikk vi imidlertid ikke plass til, for lugarene er mindre enn på toget, men utsikten fra øverste køye er upåklagelig. Kari var mer opptatt av tapeten på veggen de første minuttene.


Det ble lite tid til søvn på dette firedagers-cruiset hvor båten var under fart det meste av tiden. Den første slusa løftet oss og noen seilbåter "imponerende" 30 cm. Denne slusa er en måte å komme over strykene og de sterke stømmende som er resultat av at "Mälaren" presser vann ut i Østersjøen. Skjærgården i denne innsjøen minner delvis om Blindleia med mange holmer, sommerstuger, skjær og båttrafikk. Etter noen timer sluset vi oss ned i Østersjøen igjen, saltvann, eller "brekkvann" som vår svenske bordkavaler kalte Østersjøen.

Gøtakanalcruise er cruise, tre retters middag, to retters varm lunsj og før frokost ble det satt frem "smørgåser" for de som var på beina kl. 04.00. Og det var etterhvert de fleste - over 50. Dette er ingen tur for småbarn. Hverken de små eller de voksne vil ha noen glede av det. Småbarnsforeldre kan imidlertid svært gjerne gjøre turen på egen kjøl. For her er det små brygger, gjestehavner, bademuligheter, lunt innlandsvær.


Når småbåtene kom de store passasjerskipene i møte på de smaleste stedene, var det bare for småbåtskipperne å kjøre fritidsbåten inn på kanalbredden og håpe det beste. Passasjerskipene har ingen mulighet til å vike og må kjøre "rett frem"


Vi møtte søsterskipet "Diana" på et smalt sted. Da ble det trangt.

"Juno" stikker 280 cm og det skal visst være garantert minst 297 cm dypt. Kapteinen kunne imidlertid berette om den reelle situasjonen: "Juno" og søsterskipene pløyer kanalene, og tidvis kunne vi føle at vi hoppet over en stein eller to.

 

Gøtakanal er formelt sett den delen som strekker seg fra Østersjøen via Vãttern til Vãneren. Deretter går turen via Trollhãttans sluser ned Gøtaelven. Planleggingen av Gøtakanalen startet allerede på slutten av 1700-tallet. Den gang var hovedmålet å skape vannvei gjennom Sverige som gjorde svenskene uavhengig av danskenes kontroll over Øresund.

De 58 slusene fikk en kapasitet på maks 100 fot. "Juno" er 99,2 fot. Da skal man manøvrere nøyaktig for å få lukket sluseportene.

Båten bredde er tilpasset slik at det skulle være plass til "trestokkfendere" på hver side. Fritidsbåt-gummi-fendere ville blitt ødelagt i løpet av to sluser. Her gikk det ofte så flisa sprutet.


Men ingeniørene på skipsverftet i Motala visste hva de gjorde i 1874 da de klinket sammen første utgave av "Juno", et skip på 285 bruttotonn som fraktet last og personer. Ganske sprøtt med et stort skipsverft midt inne på landsbygda i Sverige.


Slusing er ikke en rask sak. Selv om de aller fleste sluseportene er hydraulist drevet, så er det vannets egen kraft som fyller og tømmer slusene. Slusevaktene kan ikke bare fylle tommer sluser med å åpne dørene på 2 sekunder. Da ville det gått hardt ut over båtene. Og dette er vel hovedgrunnen til at jeg ikke ønsket å ta "Skarv" alene gjennom slusene.

I løpet av slusingene fikk vi god tid til å gå av oss tre retter til middag og to retter til lunsj. Det er også litt sprøtt å oppleve at man går fra sentrum av småbyen og OPP i gjestehavna. Gøta kanal ble bygd utfra prinsippet om "tørrbygging", altså at det er gravd opp og bygd to milevise voller rett gjennom Sverige som deretter er fylt med 58 vannspeil, og disse ulike vannspeilene skilles med 58 sluser som løfter deg fra Østersjøen over heia til Vãttern, over heia til Vãnern og til slutt renner ut Gøtelva ved Gøteborg. Dermed får vi et lukket vannsystem som ikke tar særlig hensyn til elver som vil ha ulik vannmengde avhengig av regn og issmelting. På det høyeste punktet 91 meter over havet fylles det på med vann fra det "svenske høyfjellet".

Den kinesiske mur er selvfølgelig gigantisk med sin høye og brede steinmur som strekker seg 2500 km gjennom Kina og ble bygget i løpet av 700 år.. Men denne muren skal ikke holde tett for kilometer på kilometer med vann. Gøta kanal kan ikke ses fra månen men den ble bygget på 22 år og viser at det kan gjøres mye med ren handkraft, 60.000 soldater, bl.a russiske, har slitt med spader for å bygge disse jordvollene. Noen ganger går vannveien over landveien i en akvedukt. Veldig sprøtt å se veien forsvinne under båten.

Svenske steinarbeidere har konstruert slusemurene, de mekaniske verkstedene har bygget dekorative broer og sluseporter og slusevaktens bosted. Men Gøta kanal viser også hva ressurspersoner med de riktige kontaktene kan utføre. Baltzar von Platen fikk med seg den svenske riksdagen og konstruktøren av Caledonienkanalen i Skottland, Thomas Telford (!) Og dermed satte de i gang et prosjekt som kostet mer penger og krefter enn noen moderne politiker noen gang har turt å vedta.


Vi beveget oss i et 1800-talls kanaltempo tvers gjennom Sverige. Da må selv X2000-hurtigtoget fra Stockholm til Gøteborg stoppe et øyeblikk når jernbanebroa kutter sporene brutalt fordi "Juno" skal passere.


Sola forsvinner ned i horisonten på Vãneren.

Vãnern er Europas tredje største innsjø, og vi tok natten til hjelp for å passere både innsjøen og gamle slott. En tur på Gøta kanal er en reise i mange forskjellige århundrer.


Etter å ha passert Vãnern gikk vi over i en mer gigantisk del av slusesystemet. I slusene i Trollhãttan er det plass til båter på 4000 bruttotonn. Disse båtene fyller stort sett hele slusen som løfter deg intil 6 meter i slengen. I motsetning til å fylle slusen for å sluse en enkelt seilbåt så skal det ikke mye vann til for å løfte denne lastebåten.


Men slusehistorien her startet med mindre sluser, og er kanskje mye mer imponerende når en tenker på hvilke redskaper man hadde tilgjengelig på slutten av 1700-talet. Denne 5 trinnsslusen ble pensjonert allerede på slutten av 1800-tallet. Det kunne ligge hundrevis av fraktebåter å vente på tur til å bli sluset opp/ned i Vãnern.


Slussingen i Trollhãttan foregår i et litt annet tempo med litt større redskap enn i den førhistoriske Gøtakanal-delen.

Et cruise på Gøta kanal passer alle dem som kan legge vekk mobiltelefonen i 4 dager. Det var nærmest et krav i reisedokumentene. Det er trangt i matsalen, men du trenger ikke involvere deg mer i dine medpassasjerer enn du selv har lyst til. Vi var i den heldige situasjon at belegget var bare 27 passasjerer, og dermed fikk vi det hyggelig med kun én bordsetting. Svensker er generelt veldig serviceinnstilte. Det unge crewet gjorde dette til en kjempeflott opplevelse med besøk i muséer, skipsverft, svenke småbyer i tillegg til selve slusingen, bespisningen eller anledning til å lese mange sider i ei god bok.


Er du samtidig villig til å bli med på små guidede turer mens båten sluses et par timer, så får du flyttet maten på riktig plass. Her tok gjengen en snarvei gjennom et svensk kulturlandskap.

Noen tips:

- vi anbefaler retningen Stockholm - Gøteborg, fordi det da blir en stigning i programmet. Den første dagen er transportetappe hvor man blir kjent med båten og folkene ombord.

- du må gjerne pakke en stor koffert, men det er kun plass til en flat reiseveske under køya, så koffertinnholdet må henges på veggen. Litt pent tøy til middagen, det kan være bra med ei vindjakke, gode tursko, ei god bok, solhatt/lue, og obligatorisk utstyr som kamera. Får du behov for snop, så kan du kjøpe underveis, men her er det så mye mat og drikke at du trenger ikke. Mobiltelefonen skal du legge i kofferten som kjølsvinet passer på i bunnen av båten.

- ikke forsøk å motivere uvillige ungdommer til å bli med. Dette er voksentur i pensjonisttempo, selv om halvparten av passasjerene var erklært riktig så arbeidsdyktige. Dette er en reise i 1800-tallets ingeniørkunst, guidede turer til kirker, muséer, skipsverft og raritetsopplevelser

- du får lov å sove så lenge du vil, men opplevelsene arrangeres ikke kl. 12.00. Det er båtens fart gjennom geografien som bestemmer. Guidet tur kl. 06.00 eller passering av gamle slott kl. 01.00. Du sover med ett øye delvis åpent, slik at du kan skvette ut av køya når neste sluseopplevelse står for tur. Det finnes lugarer på 3 ulike dekk. Øverste dekk er dyrest, men vi sov utmerket på mellomste dekk. De som sov på nederste dekk, klaget litt på motordur.

Kan absolutt anbefales for de som har lyst på en helt spesiell opplevelse på helt spesielle vilkår.

Ringen er sluttet. Harald er tilbake ved operaen nøyaktig på dagen 2 måneder etter at han så "Juno" ligge ved brygga i Gøteborg. Og vel hjemme i Kristiansand etter 7 flotte timer over Skagerrak med DFDS kunne vi fortelle Simen at "Juno" ligger klar og venter på at du skal ta turen -om 30 år.

Video til nedlasting