Harald på seiltur med Lars og Ingunn - 3-11.mai 2012 >>>>>

Jeg fikk være med Ingunn og Lars og flere nye og gamle venner i 8 dager fra Alta til Svolvær. Her er mine dagboknotater. Resten av turen må du følge på Lars blogg og Ingunns blogg

Torsdag 3.mai 2012

Ingunn Trosby & Lars Verket har kjøpt seg seilbåt, og jeg har fått lov å være med på de første "leg".
Vi startet i Alta kl. 08.00 og ankom Øksfjord kl. 19.00 etter en flott seiltur med full seilføring, masse bauting ut av Altafjorden og til slutt litt motorkraft for å komme oss gjennom Skjernsundet mot Øksfjord. Sol, vind, snø og et par grader varmt.

Og kroppen holdt seg varm med unntak av noen kalde tær. Det må rettes på til i morgen.

Nå skal vi besøke Trond. I morgen skal vi lære å reve seilene; sier Lars

Trond og Solveig vartet opp med reinsdyr i løksaus mm. Vi sovnet med et smell. Solveig hadde nok lyst å være med men hun hadde ikke pakket sekken med alpinski, sovepose, utforsko, redningsvest og snickers

FREDAG 4. mai 2012
Trond ble med videre mens Solveig måtte ta seg av de ansatte i Loppa kommune.

Vindagregatet står stille. Sola skinner og autopiloten gjør jobben på flatt hav over Lopphavet. Tenkt noen gang på at "Bodø" i Stompaserien snakker om Lopphavet enda det er like langt fra Bodø til Loppa som fra Norge til Irland. Hvem skrev det manuset?

Norge mitt Norge


Ny båt. Mye å lære. Det er f.eks ikke alltid dieselmåleren er riktig, når den viser kvart tank så har vi lært at da er den nesten tom. Og tom ble den midt på Loppa. Vi var loppet for både diesel og vind. Ingen fremdrift. Bare en ting å gjøre; spise middag og finne på gode ideer.

Så mens Ingunn og Trond tok gummibåten inn til ei lita bygd fordrev Lars og Harald tida med å flyte rundt i Kvænangsfjorden og kikket på alle hurtigruteskipene som passerte; f.eks gamle "Lofoten", den siste av den gamle typen Hurtigruter, nå er den kun vikar. Det høres kanskje ut som det passerer et dusin, men det passerer kun to om dagen; en nordgående og en sygående, men tilfeldighetene ville de at de passerte oss begge to på Lopphavet.

Vi begynte å bli bekymret for dieselgjengen, og lærdommen er at det er lenger til lands i nordnorge enn man tror. De var vekke i nesten 2 timer med gummibåten med 9,9 HK. Bildet ser ut som en sørlandssommer, men de kunne ikke se seilbåten i bølgene og vi kunne ikke se de. Godt vi har VHF i begge farkoster.

Så gikk solen ned over et smult hav. Trond og Ingunn fikk en dunk Diesel fra en hyggelig sønn som forbrøt seg på fars diesellager. Vi bukker og takker for nordnorsk gjestfrihet nok en dag. Ankommet Skjervøy og klar for å bunkre enda mer disel i morgen samt noen snickers.

LØRDAG 5. mai 2012

Dagen startet med et brak kl. 06.00. Dickinson-ovnen hadde sotet så det var dårlig med luft i kabinen. Trond stod allerede med hodet over luka når jeg forsøket å orientere meg. Alle kom helskinnet fra det, men det er en advarsel om ovn i båt... Da klokka var 7 kunne vi ikke vente lenger og Lars ringte til Mr Shell, og dermed fikk vi hele gloseboka over bannord presentert over mobilen. Tenk å vekke folk midt på natta på en lørdag og spørre etter 200 L disel. Han solgte bare i tonn, og det kunne fa... meg knull... jæv...... ingen sat.... jæ.... få han opp av senga. men så kom han - og vi fylte 230 L til spruten stod over hele havnebassenget.

Ingunn startet dagen med å planlegge dagens topptur på ski i Lyngsalpene, og etter flere timers frisk seillas i 7-8 knop med vinden i ræva og Genova'n ute så kom vi til Lenangen.

Stort sett er jeg ikke vant med alpint utstyri seilbåt, men det er utrolig hva Ingunn og Lars har under dekk

Men så er Ingunn og Trond klar. Lars og jeg fulgte dem over veien til snøkanten.

Trond er topptur-entusiast med erfaring fra mye fjell i Finnmark. Ingunn var sprekkeferdig av forventing. Jeg stod der med min vonde kne og lengtet mest etter en dupp på sofaen. Men Lars hadde mest lyst å leite frem nye overraskelser i båten. Vi fant fire nye skott fulle av fortøyningstau, 5 batteri, verktøy på størrelse med en landhandel på Ylvingen og utstyr for ekspedisjon til Svalbard. (Denne båten har vært både på Svalbard og Malorca).

Kl 23.00 var vi ferdig med dagen, middagen til Ingunn, kos og gøy oppsummering fra en dag full av varierte opplevelser

SØNDAG 6. mai


Ingen har orket å gå ut i dag. Lars sjekket alle fendere kl. 06.00 da det virkelig begynte å blåse opp. Yr kunne melde delvis sol og styrke 7 mens vi holder oss i havn med snøfokk og storms styrke i vindkastene over Lyngsalpene.


Lars holder seg knapt våken men fingrene løper automatisk i 300 knast i minuttet på mac'en.


Trond har fortsatt sin seilskole for Ingunn men sliter med å rekke hurtigruta fra Tromsø i dag. Da spørs det om Trond må budsende sin kjære Solveig for å bli hentet i bil, men ferjeavgangene mellom Kåfjord og Lyngseidet er begrenset på en søndag. Vi holder varmen med vannbåren varme fra webasto'en.

Spørsmålet er hvordan man holder seg varm på beina. Trond har dunsokker, men de er lite egnede utendørs.

Jeg er blitt varmere på føttene, og har endelig funnet den foreløpige fasiten; tovede ullsokker i sandaler. Takk til Eva Paulsen for sokkene og glogger til femti kroner. Har dessverre glemt de tovede sandalene til Britt Iversen. Synd. Solveig kom kjørende fra Øksfjord og hentet sin kjære toppturentusist. Så nå må vi seile uten ekspertisen fra Trond.

Vi forberedte oss på storm i kastene og manøvrerte forsiktig ut fra Lenangen i dårlig sikt og kastevinder innenfor moloen, og kom ut i flott seilvind, god sikt og 5-7 knop slør på Genovan i retning Tromsø. Snakk om å bli lurt av lokale værforhold og sterke fallvinder i Lenangen.

Jeg kikket nedunder for å blogge litt på norskekysten

Og der fant jeg førstestyrmann liggende i rederposisjon i lugaren

Noen lurer på om det ikke er åpent hav ved Tromsø. Se selv; lange, lange fjordarmer, ingen bølger, litt varierende vind for øyeblikket.Vi nærmer oss og kan se Tromsøbroa kl. 23.00

MANDAG 7. mai
Tromsødagen startet med endel administrativt arbeid med god bredbåndsdekning. Arbeidsoppgavene ligger der jo uansett og skoleturne med alle unger i Vest-Agder som skal besøke Kristiansands storstue er ennå ikke helt i boks. Når kontaktpersonene spør om de kan "forstyrre" eller om jeg er på kontoret så er jo svaret at jeg er på kontoret, PCen er åpen. Det er jo omtrent som når du ringer opplysningstjenesten og servicen utføres av en inder i India som svarer på perfekt norsk at "jo nummeret til Skervøy kommune er ....". Du kan jo ikke se at fyren ikkje kan stave Skjervøy!!
Etter lunsj-kaffe med Finn Arve som kjørte Lars til alle båtbutikker i byen bar det rett i dusjen på Rica, og til tross for Ishavshotell-navnet var det mulig å dusje glovarmt i 45 minutter før besøk hos Inger Torill og Tom. Etter flesk med duppe, Inger Toril medbrakte rett fra Modum bar det tilbake i skuta der et fransk ektepar og Rune var godt plassert i sofaen. Det fungerte med 8 i sofaen og samtaler på tre språk, i tillegg kom gamle kavalerer til Ingunn og søte unge Hedda før gjestene forlot skuta og rekene kom på bordet. Rune skal overta som medhjelper når jeg mønstrer av i slutten av uka. Så senket roen seg over oss og arbeidsspråket endret til engelsk for dummies. Jeg formante visse sikkerhetsdetaljer før Anne and Fred og Ingunn utforsket Tromsø i noen sene kveldstimer. Kl 23.30 satte Ingunn kursen for Rystraumen som skal være på sitt beste for gjennomfart på høyvannstidspunktet kl. 03.40.

Og dessuten har jeg sluttet å fryse på beina. Denne blir nok en suksess i kalde kvelder i vår egen "Skarv". Nylonposen skal jeg bruke både på påskefjellet og i havet.

TIRSDAG 8. MAI
Vi kom litt for tidlig til "Rystraumen" og strømmen var fortsatt mot oss. Deretter satte motvinden i gang og med vindkast på over styrke 22 ville ikke skuta avansere videre og vi ble tvunget til å snu. Etter å ha jobbet seg fremover i ca en halv knop var det en befrielse å surfe hjem til Tromsø i opptil 7 knop bare på masta + en ørliten fokkeslask ute, eller 7 rev som Lars sier. Det ble med andre ord ikke skitur på våre franske venner i dag.

Men etter kontorarbeid og et besøk i Polarmuseet var det tid for franskmennenes middag; kveite. Nydelig.

Franskemenn har en egene evne til å tilpasse seg norskekysten på en nydelig måte. Anne & Fred ser frem til toppturer.
Etter en kald spasertur i Tromsø gjorde vi oss klare en tidlig kveld og oppstart kl. 04.00. Men så kom Espen Nilsen med kveldsflyet fra Oslo og fylte Ingunn og Lars opp med informasjon om denne båtmodellen; gass, septik, pumper, anoder, seililingsteknikker, strømforhold.... Han har en tilsvarende seilbåt selv - eller container med baug som han kalte båttypen.Nå må Lars legge oss. Det er meldt bedre vær og mindre vind.

I løpet av dagen fant vi nok et skott som var bortgjemt. Her lå det impellere, anoder, filtere for mange tusen kroner.

Og for dem som ikke kjenner effekten av en anode i båt. Den nærmeste har vært montert under skroget og blir spist opp av elektrisk tæring i vannet. Og dette er enda viktigere i en aluminmumsbåt som faktisk i seg selv er en eneste stor anode som kan bli spist opp dersom man er uforsiktig med 200v strøm fra land eller nabobåter som lekker strøm osv. Den kalles derfor en "offeranode", man blir ofret for noe annet.

ONSDAG 9. MAI

Ventetiden i Tromsø var over, og Ingunn la fra kai kl. 05.00. Ingen grunn for meg til å legge meg etter at fenderene var tatt inn.

Fred så ut til å ha kontroll bak rattet.

Så da var det ingen grunn til å la inspirerende arbeidstid gå fra seg mens vi to timer seinere gikk inn i den beryktede Rystraumen igjen. Denne gang var både vind og strøm på vår side og vi surfet igjennom på 11 knop. Ikke verst til å være container m/seil.

På Gibostad stod May-Lill klar med bilen sin, og dermed byttet vi mannskap

Lars, Ingunn, Fred og Anne dro på topptur

May-Lill er fra Senja og kunne anbefale de beste snøforholdene

"Tredjefjellet" 800-900 moh med start 200 moh

Vi to andre satte skuta i fjerde gir og tøffet gjennom innlandsvann i 5 timer

Vi glemte helt å justere autopiloten i timesvis, og siden May-Lill hadde satt boller i ovnen - altså hjemme på kjøkkenet så kunne jeg sette til livs opptil flere.

Og så fort gikk det. På Lekangen brygge fant vi fire entusiastiske toppturfolk og jammen hadde lokalbefolkningen lagd en egen elskovshytte og hadde egen kjærlighetsfestival

Her kunne man ofre til elskovsguden.... ja, ja, det er mye rart man skal tro på.

Lars derimot tror på kaldt vann som den beste prevensjon. I alle fall så den slik ut etter 4 grader i vannet


Vi sa farvel til May-Lills Senja og dro mot Vesterålen.

Noen har lurt på om jeg er blitt seilbåtfrelst. Nei, foreløpig ikke, men jeg er imponert over Ipad-kartene. Tror ikke jeg gidder å investere i dyre kartplottere og GPS til Skarv når Ipad er rask tilgjengelig, lett å flytte rundt i båten og Kari allerede har en

Så blank lå fjellheimen på Hinnøya der den speilet seg i Nordishavet.

Da vi passerte under Risøyhamnbrua ble det klart for oss at i natt skal vi ligge på svai på ei enorm undervannslette på ca 4 meter dyp som vil stige til 6 meter i natt. Ingunn dro på plass dreggen så selv selene som svømmer rundt her ikke vil finne den under sand og skjell.

Risøyrenna er gravd ut for bl.a å gi vei til Hurtigruta og inngangen består av 25 rød og grønne fyrlykter som viser vei gjennom dette steppeområdet som ligger bart 2 ganger i døgnet når vannet er lavt

TORSDAG 10. MAI

Klokken er 00.47, og det er fullt mulig å ta et siste bilde før jeg legger meg. Høye fjell speiler seg i et blikkstille "Nordishav" og det er lyst nok til å fotografere med vanlig pocketkamera.

Og klokken 07.00 startet førstestyrmann Trosby opp 50 HK Volvo Penta, lettet anker og vi kjører flatt hav innover mot Sortland mens førstestyrmannen leter etter aktuelle fjelltopper med snø ned til vannkanten. De første timene skjer det ingenting. Ingenting å ta bilde av. Ingenting går feil. Ingenting, bare lange kjedelige fjordarmer. Vi passerer Sortland, den blå byen, alle hus, lagerbygiunger og kontorer er holdt i blått. Lars tar en fortøyningsøvelse ved flytebrygga. Alt går greit. Ingenting å skrive om. Oljetrykket er litt lavt og vi bestemmer oss for å prøve drivankeret mens vi lunsjer og vente på at motoren blir kald slik at vi får en god oljepeiling. Fred fordriver tiden med å finne frem et fiskesnøre. Tror ikke han er så vant med sjøfiske han som kommer fra Grenoble.

Hvor lang tid tar det å stille setningen: "hvor dypt er det her" til Fred får to torsker på samme kast etter nøyaktig 7 sekunder på 3 meter dyp

Nå tror selvfølgelig franskmannen at det er slik fiskelykke vi nordmenn har, men jeg har aldri halt opp så mye fisk pr sekund som det Fred har.

Det ble øyeblikkelig beordret øyeblikkelig fiskestand fra kapteinen. Vi hadde fått mer fisk enn Gud mente var normalt på et kast. Jeg gleder meg utrolig til 9 kilo fisk i kveld.

Så beveget vi oss inn i den berømte Trollfjorden, og plutselig ble det liv i aktivitetsgruppa

Ingunn, Anne og Fred hentet frem alpinutstyret mens jeg forsøkte å hekke meg inn på Trollfjord kraft sitt nettverk. Men her i fjorden finnes det verken mobildekning eller rasdekning, og smårasene romler rundt oss hele tida. Riktignok er de for langt unna til at de kunne treffe oss her vi lå ved ei lita flytebrygga.

Plutselig kom det jeg hadde ventet på. På slaget skred "Polarlys" inn i fjorden med rekka full av turister.

Lars kastet seg i kajakken og vi forsøkte på alle mulige måter å vise utenlandske turister at her inne i Trollfjorden går man på ski, padler, soler seg på brygga og spiser torsk rett fra sjøen.

Polarlys kom nærmere og ble ganske liten likevel i den smale fjorden. Kapteinen svingte den rundt som en femøring og smøg seg ut av fjorden med noen få meters klaring på den bratteste siden. Det er ganske effektfullt for cruiseturistene

Mr Grenoble var veldig klar for en topptur i selveste Trollfjorden.... eller var det fiskemiddag som egentlig lå og lurte i bakhodet

Ingunn hadde fyllt opp matposen og gjengen var klar for en litt anderledes topptur

Skredsøkeren til Anne lyste hvitt av begeistring eller panikk. Dette var en tur for de som ikke liker å ramle og slå seg på en sten.

Men det så tøft ut når de returnerte og skrenset opp like ved landgangen. Vi sovnet tidlig, men ble vekket av den nordgående hurtigruten "Kong Harald" og da var det ikke annet enn å stå giv akt når den snudde i fjorden, og pga at dagslyset var noe redusert på denne tida av natta så var det ikke til å unngå merke at blitzlampene lyste opp i forventningsfulle amerikanske eldre damekinn når Lars entret skutesida i den samme drakten han bruker når han bader her oppe


FREDAG 11. mai
Vi har vært uten nett og mobildekning inne i Trollfjorden i natt.

Men da jeg våknet stod Ingunn klar med frokosten i solsteiken. Fysj, så varmt

Lars lurte på hvilken topp hun skulle bestige i dag

Det ble definitivt ikke hans. Vannet er er ennå ikke badetemperatur for de fleste av oss. Penger til båt har de, men badebukse

Ingunn fant en annen topp. Det var behov for å sjekke en rift i seilet.

"Stå stille i båten" var beskjeden vi fikk mens hun styrte med sine ting i toppen av masta. Når Lars forlot skuta fikk hun flere meter i sleng.

Vi forlot Trollfjorden, og som tusenvis av andre satt vi også et runetegn i fjellet, H for Hilaritas eller muligens Harald?

Sure sokker måtte tørkes før neste topptur

Vi skal ikke klage på temperaturen

Det var tid for "Titanic-moment" for Anne. Hun lever av å ta folk til topper i alpene. Her lette hun etter neste topp

Og hun fant det rask. Øya, Stor Molla, som ligger like rundt utløpet for Trollfjorden hadde det hun ønsket seg

Vi satte skuta på strand og lempet skiene på land


Med VHF-radioen i sekken kunne førstestyrmann Trosby melde fra om de eventuelt skulle kjøre ned på baksiden av fjellet og at vi skulle ta turen rundt. Da er vi like ved flyplassen i Svolvær, og jeg skulle rekke flyet kl 18.00. Lars tok seg en fjelltur på barmark og fungerte som transitstasjon for VHF-radioene dersom vi mistet kontakten med meg på havflaten.

Toppturløperne valgte likevel å melde fra på VHF at de returnerte til basecamp

I mellomtiden hadde jeg gjort de siste oppkoblinger og sjekk av elektrisk utstyr, 220V lading mens jeg lå på svai i innløpet av denne kulpen. Og sannelig, der fant jeg enda en skott og bak der et rom fyllt av frostvæske for hele Nettbuss i Agder.

Og som dere ser så har de ikke råd til badebukser i Frankrike heller. Det er visst varmt å bestige 600 meter høye topper på ski!

Jeg lar dette bildet fra Fred beskrive en fantastisk tur i en fantastisk fin båt. Når skiløperne kom kjørende ned fra fjellet så satte jeg container'n med buken mot sandstranda slik at de kunne lesse ombord alpinutstyret. Hadde jeg hatt bedre tid hadde vi satt skuta på land på flo sjø og latt den stø i fjæra mens vi hadde gått på ski eller fikset anoder under skroget. Denne båten står fjellstøtt på land

Jeg sitter på Svolvær flyplass og tre sikkerhetsvakter står klar til å sjekke sure sokker og svette ullklær. Panikken til George Bush sitter fortsatt i norsk flysikkerhet så det er pinlig. Men det er en annen historie. Jeg nærmer meg slutten på båttur i et fantastisk land. Det kan anbefales for alle som liker flott natur og varierende vær. Denne gangen ”slapp” jeg å kjøre hele turen selv, men kunne surfe på Ingunn og Lars sine behov for å få litt starthjelp. Etter å ha flydd fra Gardermoen i 2 timer så føltes det utrolig langt å skulle seile/kjøre hjem i 5 knop, men det overrasker meg alltid hvor fort man kjører når man har det hyggelig, båten er stødig og fremdriften går over lang tid. Jeg tror ikke jeg ville ha klart 40 knop i svært mange timer. Ikke lommeboka heller.
Det andre som slår meg igjen er hvor rolig været er når det er rolig her i nord. Hjemme på Sørlandet har vi solgangsbris og pjuskete vind store deler av dagen og helt stille vann er en sjeldenhet. Men så har vi varmere vann når sommeren kommer.
Jeg har kjørt rundt i et strykejern. Det kan synes som en fornærmelse mot ei skute til flere millioner kroner, men det er en slags realitet. Skroget bygger ikke på tradisjonell tekning med dyp, tung kjøl eller uthengende hekk. Over havflaten ser den ut som en vakker dame, muligens ei sifua budeie fra Setesdalen fordi den er veldig brei, men likefullt veldig flott.
Under vannlinja likner ingenting på båt, heller et landgangsfartøy fra andre verdenskrig. Fire tonn ballast skaper en følelse av å kjøre i et strykejern når vi går for motor. Den tar trafikkbølger uten å velte et glass og når du seiler med vinden bakfra så går den veldig trygt uten at du trenger bekymre deg . Og vi har opplevd mange kastevinder fra høye fjell. Den tidligere eieren har kjøpt inn utstyr for enhver reparasjon, det er overordentelig godt lagret og organisert. Båten har vært både på Svalbard, Malorca og Bottenviken.
Skroget er nok ikke laget for å krysse hardt mot vinden, men dette er et valg. Ingunn og Lars har valgt å bo i båten. De har absolutt fått en flott bobåt, trygg seilbåt, og det eneste de visstnok må passe på er at sjøen spiser anoder og ikke aluminium Takk for turen. Skulle noen ha noen fritimer så går det sikkert an å spørre om å få være med noen "leg".
God tur videre

Dette bildet beskriver kontrastene. Dagen før hadde vi ikke kunnet passere her pga kulingen, mens vi neste dag kunne speile fjellene helt stille vann.

Ja, ja, helt slutt er jo ikke turen. Hvem ramlet ned i stolen ved siden av meg på flyturen til Bodø? Kristine på hektisk turne i Nordland, Troms og Finnmark med "La Boheme". Hun skulle øve litt med koret i Bodø i kveld før hun skulle returnere til Svolvær i natt..... vel, jeg skal bare kjøre bil.

 

Da jeg dro til Tromsø i 2005 på egen kjøl så leste jeg mye, Fritjof Nansen, Roald Amundsen... og Kjakan. I dag døde en av heltene i norsk krigshistorie. Hans diskresjon og planlegging av en svært ung mann i krigsårene gjorde det mulig for han å holde på så lenge som han klarte i krigsårene. En av mine helter.l