SIKKERHET

7.april
PAKKELISTE
- sikre luker som kan blåse i hue på deg
- fjern alt løst som lager lyder og selvfølgelig kan ramle ned. Du har ingen å sende inn for å redde det når bølgene plutselig slår inn. En selvfølge for seilfolk, men ikke alltid for snekkefolk.
- øyeskylleglasset. En liten detalj, men veldig kjedelig å være alene på sjøen med rusk i øyet som du ikke får ut.
- kjør alltid noen dager med prøvetur før langtur. Det har jeg dessverre ikke fått tid til.
- pakk en "grab-bag" med utstyr i tilfelle du må forlate skuta fort på utsatte steder (Lista, Jæren, Stadt) (Raketter, vannflaske, VHF-radio, sjokolade, enkeltmanns-pakke, drivanker, kniv, )
- Jeg har ikke med lettbåt fordi det er noe herk å manøvrere med en motorbåt uten baugpropell, stort vindfang og liten svingradius. Men jeg har vært så heldig å få låne en redningsflåte som er en personlig trygghet.
8.april
ULLUNDERTØY
Min far var kystseiler og tok av seg ullundertøyet til St.hans, og så tok han det på igjen i juli. I norsk klima gjelder samme regler på sjøen i påska som vandring over Hardangervidda: ull

SHIP SHAPE
SHIP SHAPE er et middel til å gjøre rent markisen, men viktigere enn det; et begrep for at skuta skal være klar; for alt - innen man setter ut for "alt". Dette er en selvfølgelighetfor seilfolk, mens hos snekkefolket står det gjerne en blomsterkvast eller fotoapparat på pyntehylla.

I dag skulle jeg "bare" sjekke været ved Lindesnes - for så vende tilbake til havna i Svinør, men været var brukandes og i iveren var jeg i gang - før jeg hadde rydda ferdig. Men Kari, du har aldri likt å passere Lindesnes, men da jeg kom til havn i Korshavn stod fortsatt melkeburken med tuten åpen på byssebenken - uten at den hadde veltet. Men det hadde vært
fryktelig dersom det var sylteøyglasset som hadde stupt i dørke


9.april
SHIP SHAPE I ET PLANLEGGINGSPERSPEKTIV
SHIP SHAPE gjelder i høyeste grad for planleggingen av turen også, om den går til Bragdøya eller Smargradøya (måtte Gudene fortelle meg hvor det er). Da jeg i dag fikk problem med rusk i diesel-systemet var det ikke gøy å oppdage at jeg ikke hadde erstattet reserve-diesel-filteret som jeg byttet i vinter. Det er heller ikke sikkert at jeg ville ha oppdaget det dersom jeg tok en prøvetur til Bragdøya heller. Men å notere seg på huskeliste gjennom et år er en god ting. Når jeg får et rusk i øyet på julaften så vil jeg huske heretter både dieselfilter og øyeglass - og notere det ned.

Da Fritjof Nansen skukle forlate "Fram" for å slede til Nordpolen måtte de starte opp tre ganger. De to første gangene ble det noe feil med utstyret, og de måtte returnere dagen etterpå. Skulle likt å visst hva de gjenværende på "Fram" tenkte da de for tredje gang måtte fyre avgangsallutt og spise avslutningsmiddag. Det er noe med iveren avtar etterhvert, og for et antiklimaks for Nansen/Johansen å vende tilbake til 20 grader + to ganger.


10.april
BRUK SKAPER TRYGGHET
Bare den forholdvis korte turen jeg har gjort til nå har gitt meg en tryggere båt - for resten av sommeren. Jeg har på følelsen av at problemene ikke er over,langt i fra,men jeg blir stadig flinkere til å ha ting parat, tenke hvor jeg kan smette inn båten om det blir problemer, være forberedt på kartet. Og Jæren er lang

10.april"Den døde var en middelaldrene mann, funnet, på en godværsdag, innaskjærs med smekken åpen"

Min viktigste sikkerhet. Colaflaska. Men en ikke hvilken som helst Colaflaske. De fleste druknede var en periode mann, ca 50 år, funnet innaskjær i godt vær -med smekken åpen. De med godt syn vil se at flasken er skjært ut som et pissoar, fordi de fleste menn i denne alderen, i alle fall med et par plls innabords trenger til vannlating. Da holder de seg i båten med det ene handa, åpner smekken med den andre, og tar frem snabben med den tredje...nei, han hadde jo bare to hender, og han vil nødig få urin på buksa - så da slipper han heller taket i båten........ Deluxeutgaven er malt kledelig sort slik at den kan brukes når du f.eks står tett som sild i tønne på f.eks Quart-festivalen. Ingen aner at du later vannet mens U2 spiller i Bendiksbukta


12.april
NATURPRODUKT - selv om diesel ikke akkurat lukter sånn
Mannen på Statoil i Egersund hadde jobbet mye med diesel og vært i værharde strøk. Og, diesel er jo et naturprodukt, det hentes faktisk opp fra Nordsjøen.
Alle som har badet på ei badestrand (Ja, du også Simen, selv om du uttalte første gang etter år i svømmehall; "Pappa,pappa, det er sand i vannet) vet at man kommer opp av vannet med sand mellom tærne. og det er masse partikler i drivstoff. Filter er viktig.
Og, vedr. vinteropplag; ikke tøm tanken, men fyll den helt opp, da unngår du oppbygging av kondens og tanken holder seg bedre mot korrosjon. - stadig i følge Statoil-mannen
13.april
TRE TYPER SIKKERHET
1) Personlig fare for liv og helse

Veldig liten sannsynlighet, men i går holdt jeg
på å bli påkjørt av en BMW i 5-serien i et
gatekryss i Egersund.

Samme kveld fikk jeg en kul i hodet da jeg skulle
hjelpe en Bavaria-nabo med et 3mm bor og
var litt rask opp av luka.

Med redningsflåte, VHF, GPS, GSM føler jeg
meg veldig trygg.

2) Fare for å miste båten.
Litt større sannsynlighet dersom motoren stopper
på det minst gunstige tidpunkt, f.eks med
diesel-stopp utafor Lista. Men ellers forholdvis
liten risiko så lenge man holder seg godt klar av
land.

3) Fare for skade på båt.
Den mest sannsynlige, og den som gjør mest
vondt i magen. Først det forsmedelige ved å
måtte ringe redningstjeneseten så det skumle
synet når fakturaen ligger på bordet.


14.april
VAKTHAVENDE
Når jeg farer innover Hardangerfjorden har jeg "fire mann på vakt", Autopiloten er styrmann, PCen er navigatør, instrumentpanelet er maskinist og selv er jeg skipper og holder hovedoversikt. Men det blir desto mer kabler, loddinger, ømfintelige deler å vedlikehold. Saltvann, hardt klima og sterke
vibrasjoner. Hva blir neste utfordring?


15.april

SHIP SHAPE
Fritjof Nansen bygde ei skute for is og komfort, men den formen Colin Archer konstruerte var ikke direkte skapt for behagelig fart i åpent hav. Da "Fram" la ut på sin ferd mot nordpolen fikk de sitt første sjokk da de rundet Lindesnes. Det er mulig de led av "Vennesla-syndromet" (se nederst) for de satt i salongen og slappet av etter storslått avreise fra Oslo. Og plutselig viser Norge frem sitt barske klima, for med ett forsvinner 40 tønner parafin over rekka, redningsbåten, alt treverket som lå bundet til rekka. Mannskapet kjempet en drabelig kamp for å berge resten mens skuta rullet som en kokosnøtt. - SHIP SHAPE sier jeg bare


18.april

SYKEPLEIE
Helt siden Lista og Jæren har jeg ikke brukt en tanke på redningsflåten og "grap-bag"en med nødutstyr. Til og med Stadt viste seg fra sin vakre side. Nå er det bare gule spytteklyser og hodepine som opptar meg. Og i dag har jeg nok en gang benyttet Nansen lærdom, eller i alle fall en sterk omskriving: Stol på deg selv, det er ingen andre som gjør det - stoler på deg. Nå er vel dette også bare tull, jeg tror at IBUX til tante Randi gjorde noe, og i ettermiddag skinte sola, da lukket jeg båten, åpnet takluka slik at sola fikk grille meg skikkelig - untagen hodet som jeg holdt med våte, kalde kluter. Og nå er jeg på vei igjen, og føler meg ganske pigg + noen dusin med C-vitamin + innstillingen: jeg vil bli frisk akkurat NÅ.

OPPVARMING
Men nord-øst-vinden som gav det fine været rundt Stadt er kald. Jeg trodde lenge at salongen ville holde "Fram-temperatur" (20 gr i salongen) når Yanmaren gikk, men ikke engang dørken blir lunken av motorvarmen. Det kan jo tyde på en effektiv motor,men likefultt holder jeg ikke mer enn 8-10 grader innendørs. Så det blir lue og gode,doble skivanter.
Jeg har ikke lyst å bruke parafinovnen under fart pga evt. brannfare og ikke minst parafin-dunsten, den har jeg hatt nok av. Så derfor håper jeg på mer tilgjengelig strøm underveis. Det har vært mange låste strømbokser i gjestehavnene. Mange har forøvrig gått over til blå, 3-stikks 220v kontakter for uttak på brygga. Men skulle jeg ha valgt ved nybygging ville jeg ha installert vannbåren varme i hovedgulvet. Det går likevel mye varme til spille fra motoren.


19.april
Omsorg
Flere har ytret at de synes jeg gjør for stor fart og gjerne i forhold til at jeg ikke er helt pigg, men jeg vil gjerne få komme med et offisielt kommunike fra skipslegen ombord (Det er han som jeg tror er inni den røde førstehjelpsposen).
I motsetning til seiling over stillehavet, roing over Atlanteren eller gåing på isen på Nordpolen så krever ikke dette særlig fysisk anstrengelse. Det er kanskje et problem, men av annet art som ikke gjelder akkurat nå. Hekte av to tau og ta inn en fender er gjort på få strakser, og dermed jeg under fart. Det er lunt under kalesjen, om ikke alltid så varmt så har jeg beholdt alt tøyet fra skituren så jeg forsøker hele tiden å kle på og av etter behov, holde en jevn temperatur. Jeg var ikke forberedt på at solen av alt skulle bli min verste fiende, så jeg holder meg under luka nå. Skulle gjerne hatt tex-mex-sol-hatten min. Derfor er det mer helsebringende å være opptatt med fremdrift enn å sitte stille i havn med PC og parafinovn. Jeg får bevegelse i kroppen av sjøgangen, og, som tidligere nevnt, jeg koster forbi endel steder fordi jeg ikke orker å måtte bli stående i kald trekk, varm sol eller yte over evne.

Dette er jo ingen fantetur langs sørlandskysten, men et prosjekt hvor jeg ønsker å se kysten under ett. Jeg kan ikke gå inn i enhver vik og høre hva Fransen har å fortelle, men jeg ser steder jeg skal stoppe på returen. Da kan det avpasses med dagsmarsjer og været. Og det er utrolig mange flotte steder, så i dag oppretter jeg en "best-liste" så langt.

Og, så er det en stor forskjell på de tidligere nevnte roere,seilere og isgåere og meg. Jeg ser folk hele tida, byggmestere som vinker fra sjøbodtaket, dama på KIWI, fiskere, ferjeskippere i tillegg til de jeg oppsøker selv. Jeg har ikke vært ute i 29 døgn i sjøen og har behov for land under føttene eller for å ligge heeelt stille.


4.mai
At det har gått noen dager skyldes vel det at de største sikkerhetsutfordringene var i begynnelsen av turen før man hadde stabilisert seg, men også det poeng at etter Jæren føles det mye sikrere å tøffe kysten. Både Stadt, Hustadvika, Folla og Vestfjorden er åpne havområder, men de kan ikke sammenliknes med den avstanden det blir fra Farsund til Tananger.
5.mai
GREIT Å HA
En båtbygger jeg snakket med på Vestlandet sa det blir et problem at folk skal ha så mye i båten så den må stadig lages større. Og det har jeg jo tenkt litt på. Det bør vel også skilles mellom en dagturbåt, weekendbåt, feriebåt og langturbåt.

NAVIGERING
Det mest behagelige hjelpemiddelet jeg har er autopiloten. Det gjør det mulig å være sosial når det er folk ombord, den gjør det mulig å lese og fikse ting når man er alene. En pålitelig styrmann som styrer rett frem. Økonomisk fordi du kjører dit du skal. Men dum, den tar ikke hensyn til skjær og annen trafikk.

Jeg hadde et gammel ekkolodd som bare viste dybde,og det kunne jeg klart meg med dersom kke displayet begynte å forsvinne. En veldig god forsikring for å sjekke at du virkelig er der du tror du er. Når Nansen - og alle de andre på sjøen - skulle lodde dybder så senket de et lodd hvor de kunne måle lengden på tauet. For å gjøre det må du ligge stille og det tar tid. Når Nansen skulle lodde dybden på Nordpolen, hvor noen trodde det kanskje fantes land, så måtte de være flere mann for å senke loddlina til 3000 meter. Med våre ekkolodd til et par lapper får vi kontiuerlig dybde mange ganger sekundet.

GPS
Takket være krig og romforskning kan jeg med min nye GPS til en lapp vite på meteren hvor jeg er på jordkloden. GPS leser informasjon fra opptil 12 satelitter av alle de som svever rundt jorda. Da Amundsen skulle være sikker på at de hadde nådd sydpolen måtte de for det første ha skyfri himmel slik at de kunne se solhøyden. Deretter måtte de ta hensyn til jordmagnetismen og mange andre tismer. De arbeidet seg derfor utover i en mils omkrets fra det de antok fra polpunktet for å være sikker. Jeg får en eksakt, kontinuerlig posisjon på min GPS uten å bry meg med noe av det Amundsen brukte masse tid på..

GSM- VHF-3G
Nansen kom frem til Vardø, et år senere enn de hadde beregnet. Amundsen ble innefrosset et ekstra år etter å ha passert Nordvestpasasjen, og en av mannskapet døde av sykdom. De fikk begge et sterkt behov for å formidle dette og sendte et telegram. Amundsen måtte vente flere timer på å få sendt telegrammet, og det tok flere dager å få svar. Nå vet vi jo hvor mlang tid det tar å sende en SMS jorda rundt, og denne web-sida er oppdatert midt ute på Vestfjorden.


5.mai
Det er behov for å avkrefte noen myter og holdninger.
NEI
- Det er ikke kaldt om natta. Ullteppe på beina, flisteppe under kroppen og dyne oppå. Det er heller ikke kaldere om morgenen enn en hvilken som helst sommermorgen.

- Det er ikke kjedelig og ensomt. Jeg har problem med å få tida til å strekke til, svare på SMS og meil. (Men, jeg vil for all del ikke være dem foruten).Jeg har masse bøker jeg skal igjennom. Jeg har base såvidt fått startet registreringsarbeidet over skipsfarten som jeg tenkte å gjøre.

- Jeg sitter ikke å styrer hele tida. Når båten går 8-12 timer om dagen, så holder jeg kanskje på rattet 30 minutter tilsammen, utenom når man nærmer seg brygga selvfølgelig.

- Jeg treffer tidvis lite trafikk. Nordgående og sydgående hurtigrute treffer jeg hver dag. De kan jeg stille klokka etter, men siden jeg har mobil, og 2 aktive PCer så slipper jeg å stille klokka.

- Det har ikke vært vanskelig å finne bryggeplass, og da flytebrygge. Jeg slipper å forholde meg til flo og fjære som kan være opptil 3 meter noen steder. Overraskende nok er kaiprisen like høy som på Sørlandet. De lokale båtlagene har selvfølgelig investeringer som skal forsvares, men dersom anlegget er stengt, og jeg hverken får strøm eller vann så har jeg latt være å betale. Derimot har det vært kjærkomment med 220V på kveldene,og da betaler jeg gjerne kr 100,-
JA
- Jeg blir mest trøtt i beina fordi jeg står som regel det meste av tida, enten foran PCen, eller oppe i luka, eller lager mat eller leser. Da har jeg mest kontroll og kan se ut av alle vindu samt navigere.

- Det er kaldt på beina. Nå bruker jeg de nye filtføflene med 2 ekstra såler, men det er kaldt på dørken i båt. Motoren gir, merkelig nok, ingen varme

- Vi har et flott land. Jeg ser nå klarere forskjeller mellom de ulike delene. Noen passer for seilbåter, andre for motor og atter andre for hurtigruteturister. Jeg synes jeg har fått en forholdvis billig tur, men det tar altså tid å forflytte båten i dette lange landet. Men for dem som ikke har tid så finnes det mange måter å flytte båten sin på. Vi har alt i Norge, untagen varmt badevann.

- Jeg sjekker instrumenter for - motorvarme, oljetrykk og lading kontinuerlig. Dvs like ofte som damene sjekker at kjolen ligger som den skal, at håroppsatsen ikke har løsnet og ingen andre i selskapet har samme kjolestoff - med andre ord, hele tida.


8.mai

Jeg har regnet meg som temmelig teknisk innrettet person,men stor forståelse med praktiske løsninger, men nå lurer på om mine dager er til ende. I dag kjøpte jeg hostesaft for kommende forebygging, men å få opp korken var et mysterium, og i endeløs desperasjon holdt jeg nesten på å skjære av toppen med brødkniven, men tok meg heldigvis i det i siste øyeblikk; det kan da i være slik de forventer at vi skal drikke hostesaft. Og særlig god barnesikring kan det da ikke være; de har jo som rgele tålmodighet til å lete lenge nok når det er noe de vil.

Derimot lurer jeg på om jeg er blitt lurt Nå har jeg drukket "Kan Jang" -flaska siden forrige gang jeg var på disse kanter, men er imunforsvaret blitt noe særlig bedre? KanJang fra solens land, og jeg tåler stadig mindre sol. Derimot hjalp det utrolig godt med Jimi Henrix. Tenkt på at han var omtrent like gammel som Fritjof Nansen da de begge var på topp?


10.mai
Kategori "3"-redelsen bredte seg fort da jeg mistet styrekraft og plutselig vrengte roret seg inn i propellen så det sang.
Kategori 3, altså redselen for å se fakturabeløpet. Imidlertid har jeg opplevd denne saken tidligere, og vet ikke helt hvordan den skulle forebygges. Det er mulig splinten er av feil type. Men jeg gjorde den store tabben da bilferja nærmet seg. I stedet for å slå fast at roret ikke virket forsøkte jeg å bakke utav situasjonen. Det var da roret vrengte seg inn i propellen. En lærdom er uansett båt. Ikke legge hardt ror når du bakker. Kreftene er utrolig mens svingeffekten for min båt uansett er minimal. Det er mulig jeg har spart inn hele dieselrregninga for turen dersom jeg kommer helskinnet utav dette med ved egen reperasjon
19.mai
Noen lurer på hvordan vi er organisert og hva vi gjør:

Her er krydderhylla til Hugo

Under hylla står ovnen som vi koker på

Vi tar ned speeden

Og vrir litt på rattet dersom ikke autopiloten er på

Inventar fra lugaren til Harald

Og salongen til Hugo

Varmt og kaldt vann på badet

Og minst mulig papir i toalettet


Lukker døra til salongen forut for å holde varmen bak

Tips og erfaringer så langt:
22.mai - Redsel og slurv
Jeg har lært om å være redd. Det var ubehagelig når dieseltilførselen stoppet utenfor Lista eller når propellen skar seg inn i roret, men i etterkant kan jeg ikke si å ha vært redd - da. Jeg hadde situasjonen under kontroll. Men den gangen jeg var skikkelig redd var 200 meter utenfor det stedet jeg kjenner rimelig godt, Svinør.
Jeg har fått spørsmål om dette "nestentilfelle" skyldes "Venneslasyndromet" at man slapper av fordi man er nesten hjemme, blir sløv.
Men i dette tilfelle er det rett og slett en slurvefeil fra min side, gjort for 6-7 år siden.

Da jeg fikk GPS i 1997 plottet jeg "veien" langs kysten etterhvert som vi gikk. Derfor har jeg en nøyaktig rute fra Farsund til Larvik. Det var disse plottene vi gikk rundt Lindesnes med på retureni forgårs, og etterhvert som tåka ség på etter at vi var kommet på østsiden av Neset ble vi mer og mer av hengig av plottene. Men hvorfor kom vi ikke direkte inn i Svinør havn?
Jo, menneskelig svikt med en "naturlig" forklaring. Jeg gjør alle min markeringer "in real time". Når jeg f.eks passerer Tånes fyrlykt trykker jeg "mark" i rett øyeblikk for det stedet jeg vil endre kurs. Dette er bare ei greie for min del, altså at jeg skal ha personlig vært tilstede på de waypoint jeg plotter på min egen GPS.

Vi nærmet oss altås Svinør en eller annen gang på 90-tallet og jeg gjør et siste "mark" før vi går inn i havna på østsiden. Så koser vi oss på "Bergers brygge", går ut på vestsiden og jeg lager mitt neste "mark" på Agneskjær.. Og siden har jeg aldri brydd meg med å se på GPSen - for når man nærmer seg Svinør er man godt kjent og oppglødd over at det kanskje sitter hyggelige mennesker på brygga.

Men denne gangen kommer vi fra vest. Vi passerer Agneskjær, og neste way-point viser "Svinør". I følge kartet er det strake veien, ingen skjær, brede veien og tett tåke. Men i realiteten viser GPSen oss veien til et punkt på andre siden av øya, tvers gjennom Svinør-kvarts og norsk granitt. Tross sakte fart og nitidig stirring i tåkehavet gikk det bare noen sekunder så oppdaget vi at vi var midt mellom flere holmer og skjær som jeg ikke kunne gjenkjenne, og "de skulle jo ikke være der". Vel, vi kom oss ut, forsøkte på nytt i sakte tempo, gikk inn i feil molo men til slutt "Bergers brygge". Og da hadde jeg vært skikkelig redd.

I dette tilfelle ville en radar vært god å ha, men jeg har aldri hatt lyst å ha radar. Synes det passer bra for fiskeflåten og annen industrifart. Har heller aldri før opplevd å få kastet tåkehavet over oss så tett. Hadde den direkte plottingen av vår posisjon vært operativ ville ikke dette skjedd. Man blir sårbar overfor teknikken,man mister evner og kunnskaper fordi teknikken overtar. Når den plutselig opphører å virke så tar det tid å gjenvinne de kunnskaper man eventuelt hadde før.

UTSTYR
Men hva slags utstyr ville jeg valgt på nytt?
Uten AUTOPILOT, ingen komfort, ingen mulighet til å gjøre alternative ting i løpet av 300 timers gangtid. Uten KARTPLOTTING mye mer energi til å sjekke ut hvor du skal og ikke minst vite hvor du er. EKKOLODD et ekstra navigasjonsmiddel og god å ha når man nærmer seg land. ELEKTRONISKE KART et billig alternativ til ei kraftig bunke dyre papirkart, men en stk PC er ikke god nok backup. Jeg er glad jeg etterhvert hadde 3 PCer ettersom de streiket i ulike forhold. Tildels MOTORKUNNSKAPER og vilje til å forsøke å fikse ting etterhvert som de oppstår. Redningsselskapet skulle f.eks ha 10.000,-for å bringe meg ei rørtang når propellen satt sprikret i roret. Da er det godt å kunne improvisere litt. Men det viktigste er vel likevel å gjøre det man har lyst til. Helt ferdig planlagt kan man aldri bli.