TilliT

 


Dette er meg, Harald Stensland, 14.02.1956, altså "Vannmann". Kulturentrepenør.
Enkeltmannsforetaket "Stensland arrangement" - org nr 981281411
Med lang bakgrunn i KOLON teater stiftet jeg kulturbedriften TilliT med fokus på teater, film, kulturarrangement den 1.1.2000

Kulturminneåret 2009 la vekt på den hverdagslige historien, og Norsk Kulturråd ville at vi skulle lete frem, dokumentere og formidle disse historiene.
Jeg fikk noen økonomiske midler til å lete frem den glemte historien om semidieselperioden. Noen sier at det formelt heter glødemotor. Uansett, for den uinnvidde så handler det om "dunk, dunk" på kysten. En motorlyd som etterhvert avløste seilskutene. En lyd som varslet at far kom hjem - lenge før de kunne se skuta. En lyd som forsvant da traileren etterhvert kunne ta seg frem på den mest kronglete vei i Norge. Men traileren kunne ikke nå den ytterste nøgne ø uten enten å bruke bilferje eller kjøre over ei bro. Noen av disse broene skapte problemer for de kystskipperne som fortsatt ville ha muligheten tilo å heise seil når de skulle spare drivstoff. Så da var valget; kutte mastehøyden og kjøre innaskjærs eller beholde seilmasta og bli tvunget til å seile utaskjærs i all slags vær.


Den motoriserte kystfarten på Norskekysten tilhører en avgrenset perioden fra ca 1920 til 1970. Det var selvfølgelig mange som startet tidligere og kystfarten holder fortsatt på, men det er spesielle grunner til at jeg avgrenser dette til 1920-1970. Før denne tiden foregikk selvfølgelig godstrafikken på skuter, men de mindre båtene var utstyrt med seil og ventetiden og fremdriften kunne derfor være helt annen enn da SEMIDIESELMASKINEN ble installert i båtene ved århundreskiftet.
Dampmaskinen ble plassert i skip allerede under den Dansk-Engelske krigen i 1807 da Fulton plasserte en dampmaskin på et krigsskip, men dampmaskin krever en annen tilgang på personell og drivstoff (kull eller ved) slik at den var stort sett forbeholdt større skip med solide bunkers. Med semidieselen ble det effektivisert godstrafikk også på mindre skuter. Men samtidig gjorde nok denne effektiviseringen kystfart mindre glamoriøs, behov for mindre mannskap, høyere tempo pga høyere krav til effektiv drift. Da veiene ble såpass utbygd på slutten av 1960-tallet at traileren kunne komme frem både i Nordnorge og på Vestlandet opphørte store deler av kystfarten på Sørlandet. Noen påstår at den strenge isvinteren i 1966 var døsstøtet for skutetrafikken. Lasten forsvant over på trailer og kan aldri tilbake. Andre mener at kystskipperne ikke klarte å omstille seg til moderne palle og conatinergods. Og med det forsvant også de velkjente dunk-dunk-maskinene som hadde preget kystlinja i 50 år. Nå finnes det ikke et eneste bevart frakteskute fra denne tiden - med inntakt semidiesel og lasterom.
Se mer under DOKUDRAMA